Uønskede hendelser i intensivavdelingen. En kvalitativ studie av hva som påvirker melding av uønskede hendelser i intensivavdelingen

Abstract

Bakgrunn: Uønskede hendelser i helsetjenesten er et problem som skaper personlige lidelser for pasienten og store økonomiske utgifter for sykehusene. Til tross for økt fokus på pasientsikkerhet viser forskning at melding om uønskede hendelser underrapporteres. Hverdagen til intensivsykepleiere er preget av høy intensitet, samt krav om stor grad av årvåkenhet, presisjon og evne til å prioritere. Arbeidsplassen til intensivsykepleiere er en risikosone hvor uønskede hendelser kan og vil skje. Hensikt: Studiens hensikt var å få innsikt i intensivsykepleieres erfaringer med uønskede hendelser, og hva som påvirker melding av disse. Metode: Kvalitative data ble samlet inn gjennom tre fokusgruppeintervju med totalt seksten informanter fra et universitetssykehus i Norge. Det ble benyttet fenomenologisk tilnærming som analysemetode. Resultat: Intensivsykepleierne opplevde at forskjellige oppfatninger dem imellom om hva en uønsket hendelse egentlig er påvirket om avvik ble meldt eller ikke; de opplevde at avvik ble normalisert, at de var usikre på når de skulle skrive avvik og at alvorlighetsgraden av hendelser avgjorde om hendelser ble meldt eller ikke. Flere organisatoriske forhold som manglende tilrettelegging, tungvint meldessystem, travelhet, nedprioritering, redsel for å melde og manglende tilbakemelding og læring påvirket om uønskede hendelser ble meldt eller ikke. I tillegg var det ulike forhold i kulturen på de involverte intensivavdelingene som påvirket om avvik ble meldt, som lojalitet til kollegaer og åpenhet blant intensivsykepleiere. Konklusjon: Denne studien har gitt oss nye kunnskaper om hva som påvirker praksis for melding av uønskede hendelser blant sykepleiere på intensivavdelingene. Økt bevisstgjøring og åpenhet om uønskede hendelser kan bidra til å fjerne faktorer som hindrer intensivsykepleiere i å melde. Praksis må etablere gode rutiner for melding, drøfting og læring av uønskede hendelser på intensivavdelinger. God meldekultur, som innebærer at sykepleiere målbevisst melder uønskede hendelser, kan forebygge at lignende hendelser skjer i fremtiden, og dermed minimere risikoen ved å være pasient. English abstract Adverse Events in the ICU. A Qualitative Study of Nurses’ Experiences of What Affects the Reporting of Adverse Events Introduction: Adverse events in health care services are a problem causing individual suffering and economical expenses. Research shows that despite patient safety being a high priority, adverse events are underreported. Intensive care nurses work in a demanding environment that requires them to be on constant high alert, and exhibit precision while correctly prioritizing tasks. Adverse events can, and will, happen in an environment like the ICU. Considering this, the routines regarding the reporting of these events merits our attention. Aim: The purpose of this study is to gain insight into intensive care nurses’ experiences with adverse events, and the reporting thereof. Method: This is a qualitative study. Data was collected from three focus group interviews. Sixteen nurses participated, all employed at a larger university hospital in Norway. A phenomenological approach was used as a method of analysis. Results: The participants experienced that there are different opinions amongst the nursing staff as to what constitutes an adverse event, and that these differences contribute to adverse events not being reported. Some adverse events were considered normal and some of the nurses experienced insecurities when assessing whether or not to report. The severity of the event was often the decisive factor in their decision making. Several organizational factors influenced whether or not adverse events were reported. These included lack of resources, cumbersome systems of reporting, lack of time, lack of feedback on what was reported and fear of reporting in and of itself. Additionally the reporting of adverse events were influenced by certain cultural aspects within the contributing ICU wards, such as collegial loyalty and openness within the intensive care nurses work environment. Conclusion: This study gives new insight into what influences the practice of reporting adverse events among nurses in the ICU. The results show that awareness and transparency can reduce impeding factors that prevent intensive care nurses from reporting adverse events. Furthermore, a good reporting culture, which involves nurses deliberately reporting adverse events, can prevent similar events in the future and thus minimize the risk of being a patient.