Strategier for implementering av simuleringsbasert trening innen anestesi: En kvalitativ og eksplorerende studie

Abstract

Bakgrunn: Simuleringsbasert trening har vært anvendt av helsepersonell siden 1990-tallet. Studier har vist at metoden forbedrer både tekniske og ikke-tekniske ferdigheter, noe som øker pasientsikkerheten. Nasjonale føringer pålegger helseforetakene å simulere, og regionale enheter for simulering (RegSim) koordinerer denne aktiviteten. Implementering av simuleringsbasert trening er tid- og ressurskrevende, og ulike barrierer forhindrer innføringen. Tidligere studier har identifisert flere barrierer, inkludert manglende tid, høye kostnader, lav støtte fra ledelsen og økende krav til resultatmåling av tjenestene, for å nevne noen. Det foreligger lite forskning på hvilke implementeringsstrategier som kan fremme simuleringsbasert trening innen anestesi i en anestesiavdeling. Hensikt: Å få innsikt i hvilke faktorer som kan fremme implementering av simuleringsbasert trening innen anestesi, og hvordan praksisen kan etableres innenfor helseforetakenes mål- og resultatbaserte styringsform. Metode: Kvalitativ tilnærming med et eksplorerende design, forankret i et sosialkonstruksjonistisk kunnskapssyn. Datamaterialet består av fem semistrukturerte individuelle dybdeintervju og åtte dokumenter av typen møtereferat og resultatrapporter. Kildene er innsamlet ved et universitetssykehus i Norge. Programvaren NVivo er benyttet, og dataene er analysert ved bruk av Tjoras stegvisdeduktiv induktiv metode (SDI). Resultater: Analyse av dataene resulterte i to hovedtemaer med fem tilhørende kategorier: 1) bestillingsanmodning til ledelsen, med tre kategorier: ressurstildeling, dokumentering og ressursallokering; 2) tjenestelevering, med to kategorier: evaluering og rapportering. Konklusjon: Studien viser at ressurstildeling som frigjør tid, engasjement fra nøkkelpersoner i strategiske roller og praksisens tilpasning til økonomiske styringsformer, kan være essensielt for implementering av simuleringsbasert trening innen anestesi. Kontinuerlig evaluering og rapportering om effekter og læringsutbytter, kan styrke praksisens legitimitet og ressursstøtte. ENGLISH ABSTRACT Strategies for Implementing Simulation-Based Training in Anesthesiology: A Qualitative and Exploratory Study Background: Simulation-based training has been used by healthcare professionals since the 1990s. Studies have shown that the method improves technical and non-technical skills, thereby enhancing patient safety. National directives require health trusts to conduct simulations, and regional units for simulation (RegSim) coordinate this activity. Implementing simulation-based training is time-consuming and resource-intensive, and various barriers hinder its introduction. Previous studies have identified several barriers, including lack of time, high costs, low support from management, and increasing demands for outcome measurement of services, to name a few. There is limited research on which implementation strategies can promote simulation-based training in anesthesia departments. Purpose: To gain insight into the factors that can promote the implementation of simulationbased training in anesthesia, and how the practice can be established within the goal- and outcomeoriented management framework of healthcare organizations. Method: A qualitative approach with an exploratory design, grounded in a socialconstructionist epistemology. The data material consists of five semi-structured individual in-depth interviews and eight documents, including meeting minutes and result reports. The sources were collected at a University Hospital in Norway. NVivo software was used for analysis, and the data were analyzed using Tjora’s stepwise-deductive-inductive method (SDI). Results: Data analysis resulted in two main themes with five associated categories: 1) service commissioning request to management, with three categories: resource allocation, documentation, and resource distribution; 2) service delivery, with two categories: evaluation and reporting. Conclusion: The study reveals that resource allocation that frees up time, engagement from key personnel in strategic roles, and the practice’s adaptation to economic management models are essential for the implementation of simulation-based training in anesthesia. Continuous evaluation and reporting on effects and learning outcomes, can enhance the legitimacy and resource support of the practice.