Mastergradskompetanse i intensivsykepleie – krav, strategier, holdninger og forventninger på norske intensivavdelinger

Abstract

Bakgrunn: Mastergrad i intensivsykepleie har vært et tilgjengelig utdanningstilbud i Norge siden 2012. Det mangler nasjonale studier som kartlegger hvordan det tilrettelegges for gjennomføring av mastergrad i intensivsykepleie, hvilke krav eller strategier intensivavdelinger har til ansatte for gjennomføring av masterstudiet, og hvilke holdninger og forventninger avdelingene har til intensivsykepleiere med mastergrad. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge krav, strategier, holdninger og forventninger fagsykepleiere og seksjonsledere har til intensivsykepleiere med mastergrad på norske intensivavdelinger. Metode: Data ble innhentet ved at fagsykepleiere og seksjonsledere ved norske intensivavdelinger besvarte et elektronisk spørreskjema i perioden juni–august 2022. Kvantitative data ble analysert med deskriptiv statistikk, og fritekstsvar ble gjennomlest, diskutert og sammenfattet opp mot hensikten med studien. Resultater: Respondenter fra intensivavdelinger fra alle fire helseregioner deltok (svarprosent 41). Majoriteten (90 prosent) oppga at de tilrettelegger for gjennomføring av hele mastergradsutdanningen eller som innpass fra tidligere videreutdanning (86 prosent). Fritekstsvar viste stor variasjon i hva tilretteleggingen innebar. Selv om fritekstsvarene viste at noen gir for eksempel høyere lønn, økt fagansvar eller utvidede oppgaver, oppga 53 prosent av respondentene at det ikke forelå en strategi for å beholde intensivsykepleiere med mastergrad i avdelingen. Respondentene var i størst grad helt/delvis enige i at intensivsykepleiere med mastergrad tar initiativ til (73 prosent) eller deltar (67 prosent) i faglige diskusjoner basert på oppdatert forskning, deltar i kvalitetsarbeid (67 prosent) og underviser og veileder kollegaer og studenter (67 prosent). Konklusjon: Det er stor variasjon i hva slags tilrettelegging, krav og strategier norske intensivavdelinger har for ansattes gjennomføring av mastergrad i intensivsykepleie. Halvparten av avdelingene har blant annet ikke en strategi for å beholde intensivsykepleiere med mastergrad. Resultater fra denne studien tyder på at norske intensivavdelinger trenger en fremoverstrategisk tilnærming til hvordan masterprosjekter kan anvendes i klinisk virksomhet, slik at studenter, utdanningsinstitusjoner og avdelinger sammen kan bidra til å videreutvikle intensivsykepleierfaget. English abstract Master’s Degree Competence in Intensive Care Nursing – Experiences, Attitudes, and Expectations from Norwegian Intensive Care Units Introduction: The master’s program in intensive care nursing has been available in Norway since 2012. Few studies have examined how Norwegian intensive care units facilitate the completion of this education, the requirements, or strategies these units have for employees pursuing master’s degrees, and the attitudes and expectations towards ICU nurses holding master’s degrees. Aim: The aim of this study was to assess the requirements, strategies, attitudes, and expectations towards intensive care nurses with master’s degrees in Norwegian intensive care units (ICUs). Method: Data were collected through an electronic questionnaire administered to clinical nurse specialists and section leaders in Norwegian ICUs. Quantitative data was analyzed with descriptive statistics, and elaborative comments were read, discussed, and summarized according to the aim of the study. Results: Respondents from ICUs across four health regions in Norway participated response rate 41 per cent). Although 90 per cent reported facilitating for completion of the entire master’s program or additional coursework (86 per cent), the free-text responses revealed variability in this facilitation. Incentives such as higher pay, increased professional responsibilities, or expanded duties were mentioned, but 53 per cent of respondents stated the lack of a strategy for retaining intensive care nurses with master’s degrees in their units. Most of the respondents either fully or partially agreed that intensive care nurses with master’s degrees initiate (73 per cent) or participate (67 per cent) in discussions based on current research, engage in quality improvement initiatives (67 per cent), and provide teaching and guidance to colleagues and students (67 per cent). Conclusion: There is a considerable variation in how Norwegian ICUs accommodate students pursuing masters’ degrees. Results of this study imply that ICUs may benefit from developing strategies for collaboration with master’s students and educational institutions to support completion of master degrees. In doing so, ICUs, students, and educational institutions can collectively promote the field of intensive care nursing.