Abstract

Det norske bildeboklandskapet har overveiende hatt karakterer med vestlig utseende, men det siste tiåret ser vi en tendens til at det er noen eksperimentelle bildebokskapere som utforsker spørsmål om migrasjon, identitet og forskjellighet. Én av disse forfatterne er Lisa Aisato. I denne tematiske lesingen av hennes bok En fisk til Luna (2014), diskuterer vi det å finne hjem. Vi lever i en tid som trolig krever helt nye fortellinger – fortellinger som utfordrer tanker om tilhørighet og som utforsker eller utfordrer forestillinger om det hjemlige og det som er annerledes, og kanskje til og med fordrer nye grunnstrukturer. I utforskningen av relasjonen mellom hovedkarakteren og ballongfisken hennes, støtter vi oss til begrepene «landscape» og «mindscape» og til to begreper om det kulturelt hybride subjektet i en postmoderne virkelighet, brukt av den indiske litteraturforskeren Homi K. Bhabha: «unhomely» og «in-between». English abstract It is anything but the rule to portray society as a vibrant multicultural existence in contemporary Norwegian picture books. However, there are a few experimental authors and illustrators who explore the issues of migration, identity and difference. One of these is Lisa Aisato. In this thematic reading of her book En fisk til Luna (2014) we address the concept of homecoming. The protagonist in the story meets a lost Mola mola, possibly a toy balloon, searching for the way home. In our analysis we ask ourselves who is in need of a guide, is it the lost toy or the protagonist? Can we claim that there is such a place as home in a world of cultural transpositions of Patria, where do we belong? Our analysis pertains to themes of identity such as the in-between and of the unhomely, of mindscapes and landscapes. The theoretical framework is the postcolonial theory of Homi K. Bhabha.

Highlights

  • I et verdenssamfunn preget av økt forflytning har kulturmøter og representasjoner av karakterer med ulik etnisitet blitt en større del av barnekulturens estetikk

  • Anne Skaret viser i sin doktoravhandling om litterære kulturmøter i barnelitteraturen til «møter som oppstår når litterære karakterer med ulik kulturell bakgrunn kommer i kontakt med hverandre på grunn av forflytninger fra ett sted til et annet» (Skaret 2011: 11)

  • Riktignok går ikke boka inn i en utforskning av religiøse virkelighetsbilder, men den problematiserer tilhørighet i en sammensatt flerspråklig og flerkulturell verden, der vi følger hovedkarakteren på en reise hun gjør sammen med lekedyret sitt, en fisk, som kanskje er en gassballong

Read more

Summary

Cecilie Dyrkorn Fodstad og Ingvild Alfheim

Sammendrag Det norske bildeboklandskapet har overveiende hatt karakterer med vestlig utseende, men det siste tiåret ser vi en tendens til at det er noen eksperimentelle bildebokskapere som utforsker spørsmål om migrasjon, identitet og forskjellighet. Én av disse forfatterne er Lisa Aisato. I denne tematiske lesingen av hennes bok En fisk til Luna (2014), diskuterer vi det å finne hjem. Vi lever i en tid som trolig krever helt nye fortellinger – fortellinger som utfordrer tanker om tilhørighet og som utforsker eller utfordrer forestillinger om det hjemlige og det som er annerledes, og kanskje til og med fordrer nye grunnstrukturer. I utforskningen av relasjonen mellom hovedkarakteren og ballongfisken hennes, støtter vi oss til begrepene «landscape» og «mindscape» og til to begreper om det kulturelt hybride subjektet i en postmoderne virkelighet, brukt av den indiske litteraturforskeren Homi K.

En fisk til Luna
Sentrale begreper
Metodisk tilnærming
Full Text
Paper version not known

Talk to us

Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have

Schedule a call

Disclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.