Nye begynnelser i barnehagens verden. Leken som barns egenverdifulle handlinger

Abstract

I denne artikkelen undersøker jeg hvordan barn organiserer sin frie lek i barnehagen. Gjennom feltnotater fra deltakende observasjon, og ved hjelp av begrepsapparat fra Hannah Arendts politiske teori, beskriver jeg barnehagen som et sted for barns handlinger. Særlig det teoretiske begrepet «handling», sånn det framstilles i Arendts forfatterskap, er relevant. Datainnsamlingen har en etnografisk tilnærming, med mål om å få kunnskap om barnas liv og meningsskaping. Analysen tar for seg et utvalg hendelser fra feltnotatene, som er orientert rundt to spesifikke momenter ved barnehagens uteområde: trehjulssykler og akebakken. Studien viser at barns samhandling med hverandre representerer nye tilskudd fra barnas side. Jeg legger vekt på behovet for at forskere og praksisutøvere ser på relasjonene mellom barna som det sentrale i aktiviteter som er rettet mot et eksternt mål. Også hvis målet er valgt av barna, bør måloppnåelsen ses på som sekundær til relasjonsbyggingen.