Abstract
Artikkelen omhandler et knippe kunstdidaktikeres skjønnsutøvelse i møte med et asylmottaks beboere. Forskerne beskriver og fortolker disse kunstdeltakernes skjønnsutøvelse og diskuterer hvordan denne skjønnsutøvelsen omsatt i en kunstpraksis kan inngå i utviklingen av det kulturelle demokrati. Studien bygger på dybdeintervju av syv strategisk utvalgte informanter. Empirien fortolkes innen et fenomenologisk forskningsdesign og diskuteres i lys av Aristoteles’ phronesisbegrep’ og Rancières teori om sanselighetens politikk og demokratiske forståelse av samfunnets fordeling av det sanselige.
Highlights
Sammendrag: Artikkelen omhandler et knippe kunstdidaktikeres skjønnsutøvelse i møte med et asylmottaks beboere
Kunnskap om disse prosjektene lå i bunnen for organiseringen av KunstInnsatsen
Innholdet i intervjuene hadde derfor fokus på informantenes tanker om egen deltakelse i KunstInnsatsen, men også på deres forståelse av kunstdidaktiskarbeid generelt overfor sårbare mennesker som unge flyktninger
Summary
Sammendrag: Artikkelen omhandler et knippe kunstdidaktikeres skjønnsutøvelse i møte med et asylmottaks beboere. Forskerne beskriver og fortolker disse kunstdeltakernes skjønnsutøvelse og diskuterer hvordan denne skjønnsutøvelsen omsatt i en kunstpraksis kan inngå i utviklingen av det kulturelle demokrati. Studien bygger på dybdeintervju av syv strategisk utvalgte informanter. Empirien fortolkes innen et fenomenologisk forskningsdesign og diskuteres i lys av Aristoteles’ phronesisbegrep’ og Rancières teori om sanselighetens politikk og demokratiske forståelse av samfunnets fordeling av det sanselige. Nøkkelord: Frivillig arbeid, kunst, asylmottak, estetiske opplevelser, fronesis, sanselighet
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have