Abstract
Title: What kind of a child? On children’s everyday life, Early Childhood Education, and psychological developmentAbstract: Public discussions about day care more or less explicitly refer to models about children’s development. My argument is that the field of Early Childhood Education does need understandings offered by the discipline of developmental psychology, but that the hegemonic ones strongly restrict ways of talking about what is going on at the day care institutions, and what day care means to the participants, included parents and other caretakers. A more context sensitive and meaning making oriented version of developmental psychology is presented, and empirical examples are used to demonstrate how this way of understanding children widens up ways of talking about day care: as an arena for children’s participation, as a link in parents’ chain of care for their child, and as a meeting point for diversity. Keywords: Developmental psychology; Day care; Everyday life; Parenthood; Chain of care; Social participation
Highlights
I denne artikkelen skal vi se nærmere på de to forståelsesmodellene, og trekke fram noen av de generelle innvendingene som blir rettet mot dem
Vi gjenkjenner en slik behovsmodell i bekymringen over hvordan de yngste har det i barnehagen: hvis ikke foreldre, fortrinnsvis mødre, innfrir det som til enhver tid defineres som barnets behov, er det fare for feilutvikling og problemer videre i livet
Et ankepunkt mot kunnskapsproduksjonen i det utviklingspsykologiske feltet, har nettopp vært at den ikke har rommet det livet som barn lever, og at innsatsen som ligger bak at barn utvikler seg, er blitt lite anerkjent og utforsket (Haavind, 1987; Morss, 1996)
Summary
De siste årene har barnehagen fått stor oppmerksomhet fra en rekke regjeringsoppnevnte utvalg, som alle uttrykker stor tillit til barnehagens muligheter til å redusere økonomiske forskjeller i Norge (NOU 2009:10) og fremme integrering av barn med innvandrerbakgrunn (NOU 2010:7). Men dette er langt fra eneste oppfatning av barnehagen som kommer fram i det offentlige ordskiftet; andre uttrykker bekymring over hvordan det er for de yngste barna å være i barnehage, for eksempel gjennom å omtale det som et ”kjempestort eksperiment” (Tveitereid, 2008), og konkluderer med at det stort sett vil være best for de yngste å være hjemme. Men modellene som brukes for å forstå hvordan barn utvikler seg, er basert på litt forskjellige, underliggende antakelser. Modellene vil få liten oppslutning i sin rendyrkete form blant dagens psykologer, men tar likevel stor plass i det offentlige ordskiftet, nærmest som en del av ”folkepsykologien” (Bruner, 1990). Da er nemlig risikoen stor for at en eller annen utviklingspsykologisk forståelse likevel vil komme inn, men gjennom implisitte modeller, som unndras refleksjon. Vi skal derfor se nærmere på hvilke forskningsspørsmål og kunnskapskilder som deltakelsesmodellen åpner opp for, og hva slags ramme den kan gi for å diskutere barnehagens kvalitet og utviklingsoppgaver framover
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
