Abstract
Dette bidraget presenterer en lesning av Bianca Schaalburgs Der Duft der Kiefern (2021) som et generasjonsovergripende narrativ. Med utgangspunkt i sin egen familiehistorie tar Schaalburg et oppgjør med hvordan besteforeldregenerasjonen har fortiet sin egen rolle under nasjonalsosialismen. Boka, som sjangermessig kan klassifiseres som en grafisk minnefortelling (graphic memoir), viser hvordan fortielse får ringvirkninger som sprer seg fra generasjon til generasjon. Den er dermed også et aktuelt bidrag til den tyske minnekulturen. Hvordan minnearbeidet kan foregå, viser Der Duft der Kiefern gjennom et poetologisk metanivå: Boka kan leses som et kunstnerisk bidrag om hvordan minnearbeid foregår med utgangspunkt i den grafiske romanens formspråk.
Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a call
