Abstract

This chapter presents findings from a study that explored intimate partner violence (IPV) and its relation to gender, gender equality and power, drawing on qualitative interviews with 28 women and 9 men. The chapter argues that being exposed to violence from an intimate partner in a presumed gender equal country represents a particular minority position, and for whom the Norwegian gender equal legislation and discourse may become part of the problem: Love and gender equality could be used as rhetorical resources for the perpetrator, and gendered patterns of care may contribute to the gendered character of IPV. Furthermore, the language of love and the ideals of trust and transparency in a relationship could be used and abused by the perpetrator to legitimize coercive control. Gender equality and the ideal of gender balance could also be used as rhetorical resources by the abuser, including the sharing of housework, political engagement against violence as well as shared parenting after divorce. This shows that egalitarian attitudes and gender balance in the division of labour in the home are not incompatible with the exercise of violence. Further, gendered expectations and feelings of care and love formed a gendered entanglement that made it difficult to leave. Fear of the perpetrator and concern for children’s safety in the context of the contemporary egalitarian post-separation regime in Norway further added to victims’ ordeals.

Highlights

  • Menns vold mot kvinner og foreldres vold mot barn var tidligere ansett som et privat anliggende, og volden ble bagatellisert, for eksempel ved at politiet kategoriserte partnervold som «husbråk»

  • Slike individorienterte forklaringsmodeller – hvor voldsutøveren gjerne blir forstått som et avvik fra normalen – har av kjønnsmaktperspektivets tilhengere gjerne blitt oppfattet som en form for bagatellisering som underkjenner hvor utbredt og systematisk vold mot kvinner er

  • Kort sagt har kjønn vært den viktigste sosiale dimensjonen i forståelsen av vold i nære relasjoner, og det har vært sentralt for kvinnebevegelsen å holde fast ved et allmenngjøringsperspektiv, det vil si at man vektlegger likheter i kvinners risiko for vold

Read more

Summary

Introduction

Menns vold mot kvinner og foreldres vold mot barn var tidligere ansett som et privat anliggende, og volden ble bagatellisert, for eksempel ved at politiet kategoriserte partnervold som «husbråk» «Europa (Sør/Øst)» enn for «Nord- og Vest-Europa, Nord-Amerika, Oceania», mens for ikke-vestlige land er for eksempel sannsynligheten for å være redd for å bli utsatt for vold høyere for ungdom med foreldre fra Sri Vi ser også at modellen som har disse variablene inkludert, forklarer mer av variasjonen i ungdoms frykt for å oppleve vold i familien enn modellen med bare landbakgrunn.

Results
Conclusion

Talk to us

Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have

Schedule a call

Disclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.