Åtte læreres trearbeidspraksiser

Pauliina Maapalo

doi:10.7577/formakademisk.2246

Abstract

I denne artikkelen undersøkes forskjeller i åtte barneskolelæreres trearbeidspraksiser i faget kunst og håndverk. Et datamateriale generert i forbindelse med skolebesøk bestående av flersanselige samtaler, fotomateriale og observasjon av trearbeid analyseres gjennom en diffraktiv analyse og begrepet prosjekt for praksis fra teorien om praksisøkologier. Gjennom analysen synliggjøres et komplekst bilde som viser hvordan det ikke bare er læreren som er sentral i forhold til hvordan undervisning blir til. Det tegnes et bilde av et nettverk av relasjoner, både i makro- og mikroperspektiv i konkrete undervisningssituasjoner. Som resultat viser lærernes prosjekter for sine praksiser seg til å bli skapt av blant annet aspekter som deres veldig ulike tilgang til materialer, forskjellige egeninteresse for trearbeid og forskjeller i skolenes prioriteringer. 

Highlights

Sammendrag I denne artikkelen undersøkes forskjeller i åtte barneskolelæreres trearbeidspraksiser i faget kunst og håndverk
Gjennom analysen synliggjøres et komplekst bilde som viser hvordan det ikke bare er læreren som er sentral i forhold til hvordan undervisning blir til
Flersanselige samtaler utfordrer ideen om hovedsakelig verbale intervjuer og viser hvordan for eksempel elevarbeider, verktøy og materialer, som ulike tresorter, har reell agens i intervjusituasjonene og i lærernes undervisningspraksis

Summary

En diffraktiv analyse

Sammendrag I denne artikkelen undersøkes forskjeller i åtte barneskolelæreres trearbeidspraksiser i faget kunst og håndverk. I den forbindelse har jeg sett det som viktig å fremheve hvordan jeg i analysen har vektlagt identifiseringen av forskjeller, fordi et slikt grep kan oppfattes som ny og annerledes sammenlignet med analyser der likheter står i fokus. Det betyr at for eksempel ulike artefakter, materialer og kropper har fungert som performative agenter (Barad, 2007) både i forhold til datagenerering, analyse og lærernes undervisningspraksiser generelt. I denne onto-epistemologiske grunnforståelsen (Barad, 2007), som studien presentert i denne artikkelen støtter seg til, forstås kunnskap som noe som produseres i ulike performative agenters sammenflettede materielt-diskursive tilblivelsesprosesser der verken det diskursive eller det materielle kommer først, men er helt sammenflettede i hverandre. Skolefaget kunst og håndverk skiller seg fra beslektede fagtradisjoner i og med at Norge er det eneste landet som har knyttet sammen bilde-/kunsttradisjonen og sløyd-/håndverkstradisjonen til et grunnskolefag Teorien om praksisøkologier viser derimot til dynamikken og bevegelsen, de økologiske relasjonene de ulike praksisene befinner seg i (s. 52)

Pauliina Maapalo Åtte læreres trearbeidspraksiser

Prosjekt for praksisen