Abstract
Artikkelen tar utgangspunkt i en kunstpraksis i Tanzania og bruker musikalen Sukumiwa Mpakani, en swahili hiphopmusikal, som forskningsobjekt. Artikkelen utforsker hvordan vi som kunstpedagoger kan bruke vår praksis som bakgrunn for demokratisk dannelse av både deltagerne i prosjektet, oss selv og av lokal etablert kunstpraksis. Diskusjonen tar opp temaer som kom frem under intervjuer med initiativtagerne underveis i prosessen, samt refleksjoner etter at prosjektet var avsluttet. Ved å benytte en gatekultur som scenisk form utfordres etablerte kunstpraksiser og kunstforståelser i Tanzania.
Highlights
Denne artikkelen er basert på intervjuer fra prosessen og refleksjoner etter prosessen for å diskutere hvordan dette prosjektet kan forstås som et kunstdidaktisk demokrati-prosjekt
Denne vekselvirkningen mellom det generelle og det spesifikke vil kunne bidra til ny forståelse og erkjennelse. Jeg støtter meg her til Hansjorg Hohr (1990) som hevder at det estetiske ikke bare kan analyseres frem, men må oppleves og føles, og det er nettopp denne estetiske opplevelsen som gir mening og helhet
Vi hevder dermed at Bongo Flava-kulturen var ‘stemmeløs’ eller marginalisert når det gjelder anerkjennelse som scenisk kunst
Summary
Sammendrag: Artikkelen tar utgangspunkt i en kunstpraksis i Tanzania og bruker musikalen Sukumiwa Mpakani, en swahili hiphopmusikal, som forskningsobjekt. Artikkelen utforsker hvordan vi som kunstpedagoger kan bruke vår praksis som bakgrunn for demokratisk dannelse av både deltagerne i prosjektet, oss selv og av lokal etablert kunstpraksis. Vi endte med å lage Tanzanias første Bongo Flava-musikal, Sukumiwa Mpakani, i et forsøk på å iscenesette en gatekultur som ellers ikke fikk anerkjennelse som teatral scenekunst. Denne artikkelen er basert på intervjuer fra prosessen og refleksjoner etter prosessen for å diskutere hvordan dette prosjektet kan forstås som et kunstdidaktisk demokrati-prosjekt. Problemstillingen for artikkelen er hvordan kan man forstå Bongo Flava-musikalen Sukumiwa Mpakani som et kunstdidaktisk demokratiprosjekt? Videre vil jeg diskutere hvordan forestillingen Sukumiwa Mpakani kan forstås som et kunstdidaktisk demokratiprosjekt
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
