Abstract
Abstract: Security Policy and Memory Politics: Establishing the Soviet Liberation Monument in Kirkenes, 1945–1952A few kilometers from the border with Russia, in the town of Kirkenes in the easternmost corner of Northern Norway, there stands a bronze statue of a Soviet soldier looking out over the borderland. The Soviet Liberation Monument, as the statue is called, was unveiled in 1952 by the Norwegian authorities, in gratitude for the Soviet liberation of the East Finnmark area in 1944. The statue has served as a meeting place for regular commemorative ceremonies involving the Norwegian and Soviet authorities, throughout the Cold War and up until the present. This article explores the interplay between security policy and memory politics at the onset of the Cold War by examining the seven-year long process of establishing this monument. As the Iron Curtain descended over Europe, the monument and the memories attached to it became important tools with which Norway developed a critical dialogue with its great-power neighbor. The article shows how the Norwegian Ministry of Foreign Affairs learned how to use the collective memories of the Soviet liberation to ensure Norway’s security-policy goal of low tension in its relations with the USSR.
Highlights
Security Policy and Memory Politics: Establishing the Soviet Liberation Monument in Kirkenes, 1945–1952 A few kilometers from the border with Russia, in the town of Kirkenes in the easternmost corner of Northern Norway, there stands a bronze statue of a Soviet soldier looking out over the borderland
Symbolikken er derfor annerledes – i Berlin utgjør for eksempel både artillerikanoner og stridsvogner en del av monumentet (Gegner, 2012)
Enda en forskjell er at det i Kirkenes ikke kommer fram av monumentet hvem Den røde armé kjempet mot, mens inskripsjonene ved monumentene i Wien og i Berlin viser til Den røde armés kamp for å frigjøre Sovjetunionen fra de «tyske fascistiske okkupanter» (Zhurzhenko, 2018, s. 97)
Summary
Erfaringer fra fortiden spiller en sentral rolle i utformingen av et lands sikkerhetspolitikk (Mälksoo, 2015). UD ble, blant annet på grunn av sitt ansvar for arbeidet med Frigjøringsmonumentet, den viktigste aktøren i etableringen av det vi kan kalle det offisielle norske minnet om den sovjetiske frigjøringen av Finnmark i årene fra 1945–1952 Ved at sovjetiske aktører gikk i dialog med nordmennene om hvordan frigjøringen skulle minnes, ble det kollektive minnet som UD etablerte i disse årene ikke bare formet av rent norske hensyn, men også av sovjetiske interesser. Uten at vi kan vite sikkert om aktørene var bevisste på hvordan de brukte historien der og da, førte arbeidet med å reise Frigjøringsmonumentet – som vi skal se senere – til at det ble etablert et offisielt norsk kollektivt minne om den sovjetiske frigjøringen. I arkivmaterialet er det imidlertid materialmangelen og det ekstraordinære behovet for å gjenreise den ødelagte bebyggelsen som anføres som årsak til at byggingen av monumentet måtte utsettes
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
