Romantiske stereotypier eller barnlige avvik. Arktis som oppdragende element i jentebøker fra 1940- og 1950-tallet

Silje Solheim Karlsen

doi:10.7557/13.3435

Abstract

Children’s literature has traditionally tended to be aimed primarily at raising and educating children. The setting has played an important role as a didactic and educational element, especially in literature for boys, where the natural setting has been pictured as a space of freedom without boundaries, following the pattern of the robinsonade. However, the didactic literature for girls was more related to the eighteenth-century genre of conduct literature, a British tradition aimed at giving girls and young women a sense of how they ought to behave, think, feel and respond, following conservative ideals of manners and morals. With this tradition in mind, it is quite interesting that many Norwegian books written for children and teens between the 1930s and 1970s take place in the Arctic, several of them with young girls as heroines and protagonists. Drawing on theories of the didactic function of children’s literature, focusing especially on the Arctic landscape as setting, this article examines three girls’ books from the period 1930–1950 and the roles and spaces this literature present as available for girls and young women. It addresses questions of the significance of the Arctic setting, and asks what kind of space these narratives offer and what kind of limitations and possibilities the representations contain.

Highlights

Siri uttrykker i likhet med Fanny en sterk tilhørighet til Svalbard, og det tegnes opp en skarp kontrast mellom mennesker på fastlandet og på Svalbard, en kontrast som kan sies å reflektere rundt omgivelsenes forskjellige oppdragende funksjon: “Nei, det var ikke lett å være barn i Norge
Det er interessant at Brevet fra Svalbard, som kanskje er den mest typiske jente- eller ungpikeboka av disse tre, presenterer et Arktis som ligner på det vi finner i guttebøker: en oppdragende arena som skal gjøre hovedpersonen i stand til å skape seg et liv i sivilisasjonen: Svalbard, med sine prøvelser, har gjort Gisken i stand til å vinne den mannen hun vil ha, slik at hun kan gå inn i et tradisjonelt kvinneliv i tråd med samtidas normer
Den mest utpregete ungpikeboka tilbyr også den mest normative forståelse av hva det innebærer å være ung kvinne på 1950-tallet: i denne boka ser vi at Arktis får en tydelig oppdragende rolle, men målet er likevel tradisjonelt: et kjærlighetsforhold er Giskens belønning for å “gjen-oppdage” seg selv og innta en passende kvinnerolle

Summary

Introduction

Siri uttrykker i likhet med Fanny en sterk tilhørighet til Svalbard, og det tegnes opp en skarp kontrast mellom mennesker på fastlandet og på Svalbard, en kontrast som kan sies å reflektere rundt omgivelsenes forskjellige oppdragende funksjon: “Nei, det var ikke lett å være barn i Norge.

Results

Conclusion