Research capacity building in and on teacher education: developing practice and learning

Abstract

Research is widely acknowledged as a key element of professional learning for intending and serving teachers, as well as for their teacher educators. And yet, despite this centrality, research in teacher education is often subjected to critique and contestation. Internationally, the quality of such research has been questioned, and there are on-going issues about when, how and why teacher educators and teachers (can) engage in research. Initiatives to build research capacity in teacher education thus remain of crucial importance. Here we focus on this issue, aiming to analyse how to strengthen the field of teacher education locally and internationally. We first set out a conceptual framework for considering capacity building, and then analyse three international examples of practice in teacher education research: the Norwegian Doctoral School (NAFOL); the use of self-study research in Belgium (Flanders); and the Teacher Education Research Network (TERN), a social practices initiative in England. The contextualised analysis of these local capacity-building initiatives exemplifies what factors influence their enactments and outcomes and, in so doing, also inform a more ‘glocal’ understanding of how to build research capacity in and on teacher education. From this follows our overall question: what can be learned from these cases about how to build research capacity in and on teacher education?
 Norsk sammendrag
 Norsk tittel: Forskningskapasitetsbygging i og på lærerutdanning: utviklingspraksis og læring
 Forskning er anerkjent som et sentralt element i profesjonell læring for lærerstudenter, lærere og for lærerutdannere. Likevel blir forskning i lærerutdanningen ofte utsatt for kritikk og bestridelse. Internasjonalt blir det stilt spørsmål ved kvaliteten på forskningen, og det er en pågående diskusjon om når, hvordan og hvorfor lærerutdannere og lærere (kan) involvere(r) seg i forskning. Initiativ for å utvikle forskerkapasitet i lærerutdanningene er således av avgjørende betydning. Artikkelen fokuserer på denne problemstillingen, med mål om å analysere hvordan man kan styrke feltet for lærerutdanning lokalt og internasjonalt. Først presenteres et konseptuelt rammeverk for å vurdere kapasitetsbygging, før tre internasjonale eksempler av praksis i lærerutdanningsforskning analyseres: Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL); bruken av self-study forskning i Belgia (Flandern); og Forskningsnettverk i lærerutdanning (TERN), som er et prosjektinitiativ om sosial praksis i England. Den kontekstualiserte analysen av disse lokale kapasitetsbyggingsinitiativene eksemplifiserer hvilke faktorer som påvirker deres vedtak og utfall, og informerer på denne måten også om en mer ‘glokal’ forståelse av hvordan man bygger en forskningskapasitet i og på lærerutdanningene. Av dette følger vårt overordnede spørsmål: hva kan læres av disse tre casene om hvordan bygge forskningskapasitet i og på lærerutdanning?