Abstract

The term picaresque is usually limited to narrative forms of expression, prose fiction and novels. New research has, however, shown that the designation is far more heterogeneous and includes certain kinds of poetry, comedy, and opera libretti. If the picaresque genre is defined in terms of common contents, topics and motifs, it comprises the drama and the theatre as well. It is significant that Lazarillo de Tormes (1554), the first picaresque novel in Spain, already contains dramatic scenes and passages of dialogue. This extended and hybrid genre understanding of picaresque narrative legitimizes this essay’s approach, focusing on individual, thematic and formal elements which link the plot of Peer Gynt to the main features of picaresque literature.

Highlights

  • The term picaresque is usually limited to narrative forms of expression, prose fiction and novels

  • It is significant that Lazarillo de Tormes (1554), the first picaresque novel in Spain, already contains dramatic scenes and passages of dialogue. This extended and hybrid genre understanding of picaresque narrative legitimizes this essay’s approach, focusing on individual, thematic and formal elements which link the plot of Peer Gynt to the main features of picaresque literature

  • Mens Ibsen lenge slet med en episk versjon av Brand før han måtte skrinlegge prosjektet, finnes det ingen episke utkast til Peer Gynt

Read more

Summary

Episodisk fremdrift og stasjonsdramaet

Under hele den stasjonære fremdriften – og ganske spesielt i snittpunktet mellom de enkelte scenefølgene – trer Peer ofte ut av sin rolle og kommenterer sitt identitetsskifte. Stykket er antiaristotelisk etter hele sitt opplegg; tidens, stedets og handlingens enhet er erstattet av en enhet der figuren Peer Gynt er bærebjelken i en episk-dramatisk konstruksjon som holdes sammen av en sammenhengende tematisk drøftelse av divergente subjektoppfatninger. Dette er et romantisk konsept, som ble fulgt opp av August Strindberg i hans drømmespill, der scenefølgen er av filmatisk karakter, noe som har foranlediget senere forskning til å introdusere betegnelsen «stasjonsdramaer»2. Det er gode grunner til å hevde at Ibsen på et langt tidligere tidspunkt lanserte denne fremstillingsformen, og ikke uten grunn ble Peer Gynt omfattet med en enorm interesse av den ekspresjonistiske generasjon, noe som bl.a. finner sitt uttrykk i det store antall oppsetninger av nettopp dette stykket i mellomkrigstiden

Narrativ typologi
Pikaresken – en heterogen kategori
The chameleon-like flexibility of the self
Selvet i en kulturell transferkontekst
Pikaroens rolle i André Jolles’ travestimodell
10. Peer Gynt og El Buscón
11. Felix Krull – forkledningens mester
12. Pikaroen som autobiograf
13. Pikaroen som anti-helt
Full Text
Published version (Free)

Talk to us

Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have

Schedule a call