Abstract
The topic of this study is pedagogical research at Norwegian teacher education schools. The research question we ask is: How should, according to educationists, pedagogical research in teacher education be perceived? The purpose of the study is to provide a picture of the educationists’ opinions of problem areas and questions regarding pedagogical research. To map this, we use an exploratory mixed method, with a qualitative preliminary study and a quantitative main study. The theoretical framework describes the main features of the institutional development and perceptions of Norwegian pedagogical research and appears as a background for the analysis and discussion. The findings show individual differences among the educationists of our study concerning perceptions of pedagogy as a research field. We found no systematic variation between different educational institutions or background variables (gender, teaching or research experience). This implicates a discussion of pedagogic as research area in order to strengthen pedagogic as a scientific discipline.
Highlights
The topic of this study is pedagogical research at Norwegian teacher education schools
Sæverot & Torgersen (2012a, 2012b, 2015) diskuterte også pedagogikkfagets utfordringer som egen disiplin i lys av fagets historie i Norge, ved at andre fagdisipliner lenge har blitt koblet til pedagogikk, som eksempelvis pedagogisk sosiologi, pedagogisk filosofi og pedagogisk psykologi
Vårt fokus er utdanningsinstitusjonene og deres organisering og konstruksjon av fakultets- og fagstruktur og utdanningsprogrammer når det gjelder pedagogikk, med særlig hensyn til forskningsperspektivet
Summary
På bakgrunn av den kvalitative forstudien ble det utarbeidet et spørreskjema, som ble korrigert og revidert i flere runder i prosjektgruppen. I denne prosessen ble skjemaet også sendt ut til eksterne fagpersoner, med både pedagogikkfaglig og statistisk ekspertkompetanse, for kommentarer og innspill. Denne kvalitetssikringsprosessen hadde til hensikt å styrke validitet eller gyldighet og relevans i den forstand at spørsmålene var forståelige og at de ga svar på det studien hadde til hensikt å undersøke. Det nettbaserte spørreskjemaet bestod av pre-strukturerte og åpne spørsmål, med til sammen 9 hovedspørsmål, relatert til faget og forskningsdisiplinen pedagogikk. Til hvert hovedspørsmål var det et sett underspørsmål som var skalert i 4 nivåer i en Likert-skala fra «Missing» til «I stor eller i svært stor grad». Dette dreide seg om demografiske spørsmål knyttet til bakgrunnsvariablene kjønn, utdanning, undervisningserfaring og forskningserfaring
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Free) 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a call
