Abstract
In translation the title of this article would be: “The story of Olaf Malm: About a person of destiny in Vilhelm Bergsøes’s novel Fra Piazza del Populo”. The novel was published in 1867, and in many editions it is subtitled: “a cycle of short stories”. But this article is meant to show the reader that one of the stories, told by a character called “The old artist”, in itself can be read as a completed work of literature. The story of a young, Norwegian sculptor is meticulously composed, weaving a tissue of entangled threads of destiny. All his works are demolished, yet the protagonist finally appears as a creator of divine art. This is also an accomplishment both of the narrator: the old artist, and Bergsøe himself.
Highlights
MarmorOgså Svingberg har lagt den Gamle for hat og spotter hans kunst i hvert nummer av en København-avis som den gang ble lest av mange dansker i Roma
Det kom som en stor overraskelse på det lesende publikum i København da den unge naturforskeren Vilhelm Bergsøe, født 1835, i 1867 debuterte som skjønnlitterær forfatter med boka Fra Piazza del Popolo
Kan en slik fortelling komme på høyde med den nimbus som den gang var tilkjent ikke minst billedhuggere med røtter i antikken? Er det noe i kunsten som kan gjøre mennesker til noe mer enn bare kjøtt og blod, og da med andel i det evige? Den gamle kunstnerens vitneprov, hans fortelling av livshistorien til en ung kunstner fra norske Telemark, Olaf Malm, er et godt indisium på en ny bevissthet om kunstens mening og kraft også innenfor fortellekunsten
Summary
Også Svingberg har lagt den Gamle for hat og spotter hans kunst i hvert nummer av en København-avis som den gang ble lest av mange dansker i Roma. Men, «heldigvis», så kommer koleraen til Roma og Svingberg tar med seg Malm til Na-. Når den Gamle kan fortelle ham at når Malm ikke gjorde ferdig de to arbeidene han fikk så mye skryt for, så var det fordi han ville vente til prisen falt på marmor. Det er en Psyke, og den Gamle er strålende fornøyd: Psyke står med et klede som er sklidd ned mens hun strekker armene ut etter den flyktende Amor. Selveste Bertel Thorvaldsen dukker også opp, betrakter Psyke-figuren med et blikk som «syntes at trænge lige ind i figurens inderste Kjerne», vender seg mot Malm og sier: «De har en smuk Fremtid for Dem» (135). Den gamle har vært borte fra Roma en stund, men oppsøker Malm i verkstedet. Og der står Psyke, bundet til den kalde marmor, men likevel fri og lett, «ved Kunstens Magt løst fra dette, beredt til, i Foryngelens Øieblik at flyve med til de salige Guders Himmel» (139)
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
