Nærlys på tvang og makt overfor personer med utviklingshemming

Margunn Rommetveit,Anita Tollefsen

doi:10.7557/14.3319

Abstract

Focusing at the use of coercion and force against people with intellectual disability The use of coercion and force against people with intellectual disability has been regulated by law in Norway since 1999. Each episode of coercion is challenging the human rights and has the potential to be an act of violation. The requirements for proceedings, ethical considerations and the requirements for professional competences, is special in Norway comparing to the other Scandinavian Countries. The article examines the notifications of coercion and the claim form from the staff working in communities with people with intellectual disability. The notifications of coercion have different approach. The attitude and the way of behavior are strongly related to the approach. The language in the notifications is strongly different. We talk about a subject-subject-relation and a subject-object-relation. It seems like there can be less use of coercion and force, if the staff involved, has the knowledge of how important the relation affect on the good interaction. The staffs own role, in preventing the need of using coercion and force, can be better recognized and improved.

Highlights

Focusing at the use of coercion and force against people with intellectual disability The use of coercion and force against people with intellectual disability has been regulated by law in Norway since 1999
Betydelige geografiske forskjeller i bruk av tvang, bør gjøre oss nysgjerrige på årsaken til disse variasjonene, slik at vi får bedre forståelse av hvordan tvangsbruk kan reduseres (Husum 2011)
Innenfor ulike faglige tilnærminger utvikler det seg ofte et eget vokabular, et slags «stammespråk», der en bruker faste formuleringer, og der begrepsbruken er fastlagt i forhold til å forstå verden med «de brillene» en har på (Larsen 2013)

Summary

Undersøkelsen og problemstilling

Denne undersøkelsen henter sine data fra bofellesskap for mennesker med utviklingshemming, der beboerne har vist eller fremviser utfordrende adferd. Denne artikkelen vil undersøke nærmere om personalets væremåte, holdninger og faglige tilnærming kan være vesentlige faktorer som kan bidra til å forebygge og minske bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming. Ved hjelp av dokumentanalyse av tvangsvedtak og personalets skademeldinger, vil vi lete etter spor av ulik faglig tilnærming i tjenesteyternes språkbruk. Innenfor ulike faglige tilnærminger utvikler det seg ofte et eget vokabular, et slags «stammespråk», der en bruker faste formuleringer, og der begrepsbruken er fastlagt i forhold til å forstå verden med «de brillene» en har på (Larsen 2013). Det er stedlig leder ved boligene som har utarbeidet og ført vedtakene i pennen, og vedtakene er kvalitetssikret av den faglig ansvarlige for tjenesten, og deretter sendt til obligatorisk overprøving og godkjenning hos fylkesmannen. Vedtak B er fra 2010 og ble godkjent første gang i 2007

Faglig tilnærming og språkbruk

Beboer og Beboer hadde blitt Beboer klorte

Ble gjentatt knepet i Vet ikke

Arbeidsgivers oppfølging