Abstract
One of the main purposes of The Act of 19 June 2009 No.100 Relating to the Management of Biological, Geological and Landscape Diversity is to protect landscape diversity. Consequently, protection of cultural heritage is also an integrated part of the management of Landscape Protection Areas. Via a case study of the Second World War Luftwaffe storage site at Gjøkåsen, which is part of Øvre Pasvik Landscape Protection Area in Sør-Varanger Municipality, Troms and Finnmark County, the article discusses the difference between sites and objects and how this distinction may influence how or if remains from the Second World War gain legal protection under The Nature Diversity Act. The article concludes that in the future a potentially "greener" management of cultural heritage in Norway must employ an environmental approach where nature and culture are interwoven and not antonymic concepts.
Highlights
Via a case study of the Second World War Luftwaffe storage site at Gjøkåsen, which is part of Øvre Pasvik Landscape Protection Area in Sør-Varanger Municipality, Troms and Finnmark County, the article discusses the difference between sites and objects and how this distinction may influence how or if remains from the Second World War gain legal protection under The Nature Diversity Act
FOR-2003-08-29-1105 [2003] Forskrift om vern av Øvre Pasvik landskapsvernområde med plantelivsfredning/ Báhčaveaji suodjemeahcci ja beahcevuovddi ráfáidahttin, vedlegg 2, Sør-Varanger kommune, Finnmark
Summary
Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, UiT Norges arktiske universitet. Finnes det andre lover som kan gi vern til kulturminner og kulturmiljøer. Spesielt et dette et viktig punkt når krigsminner fra andre verdenskrig i Norge i enkelte tilfeller blir sett på som kulturminner og i andre som skrap og avfall. Selv om begrepet kulturminner de jure i kulturminneloven dekker alle spor etter menneskelig aktivitet (Farstadvoll 2016:177-178) så er det enkelte krigsminner som i visse tilfeller ikke de facto blir definert som dette. Alle de tre lovene behandler kulturminner, og vi vil i denne artikkelen se særlig nærmere på forståelsen av hva som kan defineres som faste og løse kulturminner. Dette er særlig relevant fordi i vedtaket til Øvre Pasvik nasjonalparkstyre (2020) henviser de til en uttalelse fra Miljødirektoratet som vurderer at vernet ikke gjelder "løse gjenstander man kan samle".
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Free) 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a call
