Abstract
In this article, we discuss how language policy for multilingualism in Norwegian early childhood education has changed during the last 30 years. Drawing on discourse analysis of central official policy documents from different time periods, we discuss the change towards a monolingual language policy. Our analysis shows controversies and inconsistencies in the policy. As we critically question this development, we also discuss the opportunities the current early childhood curriculum opens for supporting multilingual children and connect it to recent research on superdiversity and dynamic and flexible multilingualism.
Highlights
Barnehagesektoren i Norge har gått gjennom en betydelig utvikling de siste tretti årene
Selv om barnehageloven og rammeplanen for barnehager i Norge fortsatt er influert av den nordiske barnehagemodellen, der omsorg, lek, danning og læring skal betraktes som deler av et helhetlig læringssyn (Barnehageloven, 2005), har kursendringen i kombinasjon med økningen i antall minoritetsspråklige barn ført til at det blir lagt betydelig mer vekt på barnehagens ansvar for å lære barn norsk før de begynner på skolen, og ulike tiltak er satt inn for å oppnå målet (Kunnskapsdepartementet, 2016a)
Vi tar utgangspunkt i det mest sentrale policydokumentet for norske barnehager – Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Summary
Studien kan plasseres innenfor forskning om språkpolitikk. Språkpolitikk handler om regulering av ulike sider ved språk og språkbruk (for eksempel form, funksjon, status og opplæring) på ulike nivåer (nasjonalt, regionalt, institusjonelt og lokalt). Det er ingen studier som har analysert endringene i de språkpolitiske føringene mellom de ulike utgavene av rammeplanen og i sammenheng med tilskuddsordningen og innføring av krav til norskspråklig kompetanse, slik vi gjør i vår studie. I vår studie er vi opptatt av utviklingen som har skjedd i språkpolitiske føringer fra den første rammeplanen kom i 1996 og frem til i dag, hvordan de henger sammen med utviklingen i barnehagepedagogikken i Norge, og hvilke muligheter og begrensninger for arbeid med flerspråklighet som ligger i formuleringene i dagens rammeplan. Tilskuddsordningen for pedagogisk arbeid med flerspråklige barn kan forstås som en del av den økonomiske strukturen som gir økonomiske insentiver til barnehagene for å implementere føringene i rammeplanen, mens krav til faglig og språklig kompetanse for barnehageansatte vil skape rammer for menneskelige ressurser som blir gjort tilgjengelig for implementering av ønsket politikk. Vi forstår Ruiz’ (1984) tilnærminger «språk som problem», «språk som rettighet» og «språk som ressurs» som språkpolitiske diskurser, og vi har relatert analysen til disse og til opplæringsmodeller basert på monoglossiske kontra heteroglossiske språkideologier (García, 2009)
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Free) 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a call
