Abstract
The literature on vocational educational aspirations typically lacks a conception of space, place and local employment opportunities. This article compares two locations in Norway, that is, the capital Oslo, characterised by knowledge-intensive industries, and a rural district in Rogaland, characterised by manufacturing and oil-related industries, to illuminate how aspirations, class and location intersects. In Oslo, there is a lack of available apprenticeships, a strong east-west segregation regarding enrolment to vocational education and training, and few schools provide vocational programs. In contrast, Rogaland has a firmly established vocational culture, and large shares of youth opt for vocational educations following ten years of compulsory schooling. Drawing on interviews with young people in Oslo and Rogaland, the case-comparative analysis illustrates how these two locations are (re)producing very different educational logics, directing youth either away from or towards vocational education. The article aims to contribute to understandings of educational aspirations by advocating place-sensitivity in the complex ways that social inequality in education is shaped, maintained and reinforced.
Highlights
The literature on vocational educational aspirations typically lacks a conception of space, place and local employment opportunities
Oslo er kjennetegnet av et internasjonalisert og kunnskapsintensivt arbeidsmarked, noe som kan påvirke attraktiviteten til fagopplæring i negativ retning
Gjennom vår analyse viser vi at oppvekstmiljøet har betydning for hvordan ungdommene tenker om yrkesfag, hvorfor de velger det, og hva som er utfordringene for å fullføre
Summary
De materielle manifestasjonene av det lokale arbeidslivets behov for faglært arbeidskraft i Rogaland gir seg utslag i en lokal praksis der valget av yrkesfag beskrives som et positivt valg – i kontrast til flere av fortellingene fra Oslo-elevene. En viktig forklaring på dette er at ungdommene i Rogaland har venner og klassekamerater som også orienterer seg mot det faglærte arbeidsmarkedet. Et sterkt vitnesbyrd om dette kommer fra Jenny, som vokste opp i et relativt velstående villaområde i Oslo hvor det ikke ligger noen videregående skoler med yrkesfaglige studieretninger. Skolene med yrkesfaglige studieretninger beskrives av både Jenny og Thomas som preget av den geografiske plasseringen de har. Eksempelet bidrar til å illustrere hvordan de økonomiske og utdanningsrelaterte forskjellene i Oslo ikke bare er strukturelle forskjeller, men også gir seg utslag i negative holdninger og åpenlys nedlatenhet fra ungdommer som har valgt annerledes. Det innebærer at valget om yrkesfag i Rogaland ikke trenger rettferdiggjøring, forklaring eller legitimering av ungdommene
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callMore From: Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE)
Disclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
