Abstract

Basert på et sosiokulturelt perspektiv der barnehagens sosiale, kulturelle og historiske praksis blir sett på som vesentlig for barns møte med og forhold til barnelitteratur og lesing, er det viktig å studere lesingens plass i barnehagen. Studien undersøker hvilke føringer policydokumentene for barnehagen i Danmark, Finland, Norge og Sverige legger for arbeidet med barnelitteratur og lesing. Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen studeres også der disse finnes, det vil si i Danmark, Norge og Sverige. Gjennom dokumentanalyse undersøkes likheter og ulikheter i policydokumentene i de fire landene, og resultatene diskuteres i lys av beskrivelsen av en nordisk barnehagetradisjon preget av et holistisk læringssyn med vekt på barns interesser og lek. Analysene viser at lesing av barnelitteratur beskrives i begrenset grad, at den tillegges ulik betydning og at så vel barnehagelærere som barnehagelærerutdannere i de fire landene vil kunne møte motstridende forventninger. Det argumenteres for at det må utdannes barnehagelærere som kan bidra til at alle barn gis forutsetninger for aktiv deltakelse i et lesefellesskap, og som har en bevissthet om at barns interesser og ønske om å lese er selve drivkraften i deres videre karriere som lesere.

Highlights

  • The significance and purpose of literature and reading aloud in national governing documents for kindergarten and kindergarten teacher/pedagogue education in Denmark, Finland, Norway, and Sweden

  • The study concludes that, while these policy documents to a limited extent describe the role of reading in relation to preschool literature, different meanings are attached to the role of reading in the different contexts, which causes preschool teachers to be subject to conflicting expectations

  • Formålet med denne studien er å undersøke hvilken plass lesing av litteratur har i forskrifter og nasjonale retningslinjer for barnehagene i Danmark, Finland, Norge og Sverige, og for barnehagelærerutdanningene der de har slike, det vi si i Danmark, Norge og Sverige

Read more

Summary

Barnehagen og barnehagelærerutdanningen i de fire nordiske landene

Barnehagen i de nordiske landene kan ikke ses uavhengig av verden for øvrig. Barns lovbestemte rett til medvirkning i barnehagen kan ses som et direkte resultat av FNs innflytelse på utdanningspolitikken. FNs barnekonvensjon (United Nations, 1989) berører flere forhold som kan influere på barnehagenes arbeid med lesing og barnelitteratur, som barns rett til å leke og delta i kulturlivet Ifølge Broström, Einarsdottir og Pramling Samuelsson (2018) understreker policydokumentene for nordiske barnehager arbeid med språk og kommunikasjon fordi det blir sett på som essensielt for en demokratisk oppvekst og barns mulighet til å få innflytelse over sin egen hverdag i barnehagen. Mens utdanningen i Finland, Norge og Sverige kvalifiserer studentene til pedagogisk arbeid i barnehage eller førskole, er pedagogutdannelsen i Danmark en generalistutdanning med spesialiseringsinnretninger innenfor dagtilbudspedagogikk, skole- og fritidspedagogikk og sosial og spesialpedagogikk. Lesing i nordiske barnehager ses her på bakgrunn av at barnehagene i Danmark, Finland, Norge og Sverige har sin forankring i en såkalt nordisk «sosialpedagogisk tradisjon» (Bennett, 2005; OECD, 2006). Beskrivelsene er relevante når vi vil undersøke hvordan policydokumenter for barnehagen og barnehagelærerutdanningen i de fire nordiske landene beskriver arbeid med lesing og barnelitteratur

Teoretisk forankring
Arbeid med barnelitteratur i nordiske barnehager
Utdanningens betydning for barnehagelæreres arbeid med litteratur
Lesing for utvikling av kunnskap og refelksjon
Retningslinjer for barnehagelærerutdanningen
Avsluttende refleksjoner
Full Text
Published version (Free)

Talk to us

Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have

Schedule a call