Abstract

In French, nouns denoting occupations and offices usually have different forms for males and females (e.g. pharmacien 'male pharmacist' - pharmacienne 'female pharmacist'). In Norwegian, this is a very marginal phenomenon. We discuss this difference between the two languages, and propose that it must be understood on the background of their systems of grammatical gender. The forms for males and females find a natural place in French, with its clear distinction between masculine and feminine gender. The situation is different in Norwegian, where this distinction is marginal or non-existing in central varieties.

Highlights

  • Situasjonen i de to språkene, og foreslår at denne forskjellen mellom dem må forstås på bakgrunn av forskjeller mellom genussystemene i de to språkene: Fransk har en klar forskjell mellom maskulint og feminint genus, mens denne forskjellen er mindre klar eller ikke-eksisterende i flere former for norsk inkludert det dominerende skriftspråket de siste århundrene

  • Fransk har ikke den omfattende synkretismen mellom maskuline og feminine former som vi har i norsk

Read more

Summary

Introduction

Om kjønnsspesifikke betegnelser for yrker og funksjoner i norsk og fransk Fransk har vanligvis egne feminine former av ord for yrker og funksjoner (som pharmacienne 'kvinnelig apoteker'), mens dette er nokså marginalt i norsk. [1] innledning En forskjell mellom norsk og fransk er at fransk har former av ord for yrker og funksjoner som er spesifikke for kvinner, mens dette er nokså marginalt i norsk. Som det fremgår av disse eksemplene, er det en klar forskjell: Fransk har forskjellige ord for mannlige og kvinnelige referenter, mens norsk vanligvis bruker samme ord.

Results
Conclusion
Full Text
Published version (Free)

Talk to us

Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have

Schedule a call