Hverdagsmøtene mellom foreldre og ansatte i barnehagen – nok voksenrammer?

Janne Solberg

doi:10.7577/nbf.3433

Abstract

Artikkelen bygger på et tidagers feltarbeid i en barnehage som undersøker samspillet mellom foreldre og ansatte i bringe- og hentesituasjoner. Inspirert av Goffmans teorier om rammer kaster artikkelen lys over hvilke rammer som preger hverdagsmøtene, og det diskuteres om foreldre tilbys tilstrekkelig med voksenrammer i hverdagsmøtene. Hverdagsmøtene var i dette materialet ofte preget av en barneramme i tillegg til blandede rammer som skulle passe både barn og foreldre. Rene voksenrammer, som Rammeplan for barnehagen ser ut til å forutsette, var mindre fremtredende. Det beskjedne omfanget av eksklusive voksenrammer sees i sammenheng med diskursen om det medvirkende barnet, og ikke bare antall ansatte og materielle rammer. Funnene gir grunn til å diskutere om alle parter får medvirkningsbehovene sine godt ivaretatt. Indirekte og ritualiserte kommunikasjonspraksiser vil også i liten grad ruste barnehagelæreren på mer utfordrende foreldresamtaler som jf. tidligere forskning har vært et problem.Nøkkelord: Barnehage, uformelt foreldresamarbeid, foreldremedvirkning, rammer

Highlights

Sammendrag: Artikkelen bygger på et tidagers feltarbeid i en barnehage som undersøker samspillet mellom foreldre og ansatte i bringe- og hentesituasjoner
Nøkkelord: Barnehage, uformelt foreldresamarbeid, foreldremedvirkning, rammer Abstract: Building on ten days observation of delivering and pick-up scenes in a Norwegian kindergarten, the article asks in the spirit of Goffman what kind of frames dominate the daily encounters
The issue is formulated as a possible lack of adult frames, and if so, this may be seen in relation to the current discourse of the participating child, rather than scarce economical resources alone

Summary

Introduction

Sammendrag: Artikkelen bygger på et tidagers feltarbeid i en barnehage som undersøker samspillet mellom foreldre og ansatte i bringe- og hentesituasjoner. Foreldrene hadde ofte bedre tid til å snakke med de ansatte om ettermiddagen, men på grunn av redusert bemanningv var dette ikke alltid mulig I undersøkelsen til Drugli og Undheim (2011) var partene generelt fornøyde med det daglige samarbeidet, men de hadde ikke så mye kunnskap om barnets erfaringer i henholdsvis hjem og barnehage.

Results

Conclusion