Abstract
The aim of the PISA+ project is to pursue problematic findings in the international PISA survey. Through in-depth studies of classroom processes we wish to gain insight in how to understand and interpret the Norwegian results. The PISA+ project is a qualitative video study using observations and interviews. It includes six ninth grade classes followed for three weeks each in math, Norwegian and science. This paper focuses on the science lessons, and seeks to scrutinize which learning activities thestudents are offered, how the students can influence the lessons and to which extent they can learn science through own experience and talking science. We conclude that science teachers are quite open to student initiatives, and that the dominating learning activity is going through new subject matter in dialogue with the students. However, we saw very little inquiry science where students used practical experiments as a basis to actively talk science.
Highlights
Norsk skole har fått mye kritikk etter de siste års resultater fra de store internasjonale studiene PISA, - Programme for International Student Assessment) - og TIMSS - Trends in International Mathematics and Science Study. (Lie, Kjærnsli, Roe, & Turmo, 2001; Grønmo, Bergem, Kjærnsli, Lie, & Turmo, 2004; Kjærnsli, Lie, Olsen, Roe, & Turmo, 2004; Kjærnsli, Lie, Olsen, & Roe, 2007)
Prosjektet PISA+ (Prosjekt om Lærings- og UndervisningsStrategier i Skolen) ble etablert for å forsøke å forstå noen av de pedagogiske prosessene i norske klasserom i dag og se disse i forhold til PISA og TIMSS resultatene
I tillegg ble elevaktiviteter og tilbudte aktiviteter fra lærer kodet. Kategoriene er utarbeidet med utgangspunkt i kategorier fra bl.a. ”Talking Science” (Lemke 1990/2003) og ”Meaning Making in Secondary Science Classrooms” (Mortimer & Scott 2003)
Summary
Prosjektet PISA+ (Prosjekt om Lærings- og UndervisningsStrategier i Skolen) ble etablert for å forsøke å forstå noen av de pedagogiske prosessene i norske klasserom i dag og se disse i forhold til PISA og TIMSS resultatene. Prosjektets overordnede forskningsspørsmål er: - Hvordan kan vi forstå og fortolke det generelle prestasjonsnivået og mønstre i de norske PISA resultatene? Det er en kvalitativ dybdestudie som undersøker de pedagogiske prosessene bak resultatene fra tidligere PISA-studier (Kjærnsli et al 2004; Lie et al 2001) og evalueringsstudier av norske skoler (Klette, 2003; Schmidt, et al, 1996). Forhåpentligvis vil PISA+’ resultater kunne tilby ny kunnskap som kan anvendes til å forbedre læring i skolen. Foreslår læreplanen at faget skal tilrettelegge for mange ulike aktiviteter, inkludert å sanse, observere, sortere, gjøre forsøk og gjøre feltarbeid (KUF. 1996)
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
