From the \u201cNorwegian Flora\u201d (Eighteenth Century) to \u201cPlants and Tradition\u201d (Twentieth Century): 200\xa0Years of Norwegian Knowledge about Wild Plants

Abstract

From the “Norwegian Flora” (eighteenth Century) to “Plants and Tradition” (twentieth Century): 200 Years of Norwegian Knowledge about Wild Plants. Much ethnobotanical knowledge is documented through history in books of various kinds, which allow diachronic studies of plant use. These texts can also contribute to investigate plant knowledge transmission. Here we evaluate the influence of the first Norwegian Flora, Flora Norvegica (J. E. Gunnerus 1766–1776), a major Enlightenment natural history work in Norway, by comparing it to Planter og Tradisjon (“Plants and Tradition,” O. A. Høeg 1974), Norway’s most important ethnobotanical compilation. We systematized information from these two key historical sources of plant knowledge in Use Reports per category of use. In total, 2449 Use Reports for 552 taxa were collected, including vascular plants, ferns, mosses, algae, lichens, and fungi. We find over 100 unchanged traditions (i.e., plant-use combinations recorded in both books): only 270 Use Reports and 185 taxa are recorded in both sources. Plant knowledge may have changed, been lost or newly developed in Norway, but it is also possible that it has largely been under-documented. We argue that differences are explained to a great extent by the differing aims and socio-economic contexts of the two texts. Ultimately, perceptions of what nature is and what it is for determine what ethnobotanical knowledge is documented in historical sources.Norwegian Fra Flora Norvegica (18th århundre) til Planter og Tradisjon (20th århundre): Norsk kunnskap om ville planter gjennom 200 år. Etnobotanisk kunnskap, kunnskap om menneskers plantebruk, finnes bevart i forskjellige typer bøker fra flere århundrer. Diakrone sammenlikninger av. plantebruk er mulig ved å analysere slike bøker. Tekstene gir også innsikt i hvordan plantekunnskap er blitt formidlet. Her undersøker vi hvilken innflytelse den første norske flora, opplysningstidens Flora Norvegica (J. E. Gunnerus 1766–1776) har hatt på senere utbredelse og formidling av. plantekunnskap. Det gjør vived å sammenlikne den med Norges viktigste etnobotaniske oppslagsverk, Planter og Tradisjon (O. A. Høeg 1974). I artikkelen har vi systematisert og deretter sammenliknet plantekunnskap fra disse to verkene i kategorier av. angitte bruksområder (UR). Vi har samlet 2449 bruksområder for 552 ulike planter, inkludert bregner, moser, alger, lav og sopp. Selv om intensjonen bak de to verkene og de sosio-økonomiske kontekstene er svært ulike, finner vi over 100 uendrede tradisjoner (bruksområder angitt i begge verk), mens bare 270 bruksområder og 185 taxa er angitt i begge verk. Kunnskapen kan ha blitt endret, gått tapt, eller er ny i Norge, men det er også mulig at plantekunnskapen ikke har vært godt nok dokumentert over tid. Vi argumenterer for at det skyldes at intensjonen bak de to verkene og de sosio-økonomiske kontekstene er svært ulike. Vi diskuterer hvordan en grunnleggende forståelse av. naturen og bruken av. naturen har påvirket formidlingen av. plantekunnskap i de historiske kildene.