Abstract
The article adresses the literary theoretical issue of unreliable narration in first-person fictional narratives. The theoretical discussion is prefaced by an interpretation of T.S. Eliot’s narrative poem “Journey of the Magi”. The interpretation conludes that the narrator, contrary to critical consensus, qualifies as unreliable according to Wayne Booth’s original definition. Having thus opened up the issue of unreliable narration, the article goes on to argue that Booth’s classical definition is misleading, especially when applied to first-person narrators like the one in “Journey of the Magi”. The broader context for the discussion is the question of how narrative fictions communicate and the roles taken by respectively the (real) author and (the fictive) narrator in acts of narrative communication.
Highlights
The article adresses the literary theoretical issue of unreliable narration in first-person fictional narratives
Matteus’ versjon er en tredjepersonsfortelling om vismennene som, ledet av «the star, which they saw in the east» (Matt. 2:9),[1] først ankommer Jerusalem der de innkalles til kong Herodes, og deretter reiser videre til Betlehem der de kneler i ærbødighet foran Jesu krybbe og overbringer medbrakte gaver – gull, røkelse og myrra
Reisen beskrives som hard («A cold coming we had of it») og ledsaget av «voices singing in our ears, saying/That this was all folly»
Summary
T.S. Eliots dikt «Journey of the Magi» (1927), det første av hans fem såkalte Ariel-dikt fra tidsrommet 1927–1931, fremstår som en versjon av Matteus-evangeliets fortelling om julemysteriet, men en versjon der forskjellene er mer påfallende enn likhetene. Erfaringen av å befinne seg «between two worlds» er et viktig tema i «Journey of the Magi» og Eliot uttalte flere ganger at hans tro var ledsaget av en skeptisisme han betraktet som umistelig. Mer enn å slutte seg til vismannens desillusjon, peker «Journey of the Magi» oss i retning av det håpet som julemysteriet bærer bud om. I siste del av artikkelen skal jeg kaste et kritisk blikk på Booths klassiske definisjon av upålitelig narrasjon og gi noen argumenter for at definisjonen er problematisk, særlig når den brukes slik den oftest brukes, nemlig om førstepersonsfortellere som vismannen i «Journey of the Magi». I videre forstand kan diskusjonen om upålitelig narrasjon betraktes som et bidrag til tenkingen om måten narrative fiksjoner kan sies å kommunisere på og de respektive rollene (den reelle) forfatteren og (den fiktive) fortelleren spiller i kommunikasjonsmodellen.[5]
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
