Fangstmannsbiografien og heltelitteratur. Med et skråblikk på sjangeren: Wanny Woldstad, Henry Ette, Thorleif Bjertnes og Henry Rudi.

Silje Solheim Karlsen

doi:10.7557/13.3077

Abstract

This article deals with the literature written by hunters and trappers wintering on Svalbard, addressing especially the idea of the hunter´s memoirs as heroic literature. My reading is centered around Wanny Woldstads account Første kvinne som fangstmann på Svalbard (1956) and against the background of memoirs written by Henry Rudi, Henry Ette and Thorleif Bjertnes I first question the label heroic, before I proceed examining how Woldstad with her female perspective relates to the traditional view on the hunter as a masculine, hard-boiled Arctic hero.

Highlights

Det er heller en fascinerende kontrast i Woldstads tekst mellom typiske formuleringer og uttalelser som knytter livet i villmarken til tøffhet og mannsidealer - “De er mannfolk, slike karer” (Woldstad 2005:8) – og der hun selv bruker humor og eksempelvis avslører Sæterdal i ikke spesielt maskuline situasjoner, som når de har bakekonkurranse eller han skyter gås i bare messingen:
Ikke fordi hennes kvinnelighet er framtredende i teksten, eller motsatt: at hun skriver seg inn i sjangertradisjonen som en mann, men fordi beretninga gir oss muligheten til å stille spørsmål ved en ganske stivnet definisjon av en sjanger
Med sitt underfundige skråblikk og sin bevisste kontrastering, er Woldstads tekst et interessant vitnesbyrd om stereotypiene knyttet til overvintringsfangsten og hvilke forestillinger som var - og kanskje ennå er - gjeldende om fangstmannen og hans liv i Arktis

Summary

Introduction

Da stiller det seg annerledes med den danske overvintreren og fangstmannen Henry Ette, som faktisk kaller sin beretning om overvintringen på Nordaustlandet 1902-03 for en robinsonade: Døden paa 80. Vi har hittil sett at Woldstads tekst ikke kan karakteriseres som noen arktisk heltefortelling, slik fangstmannsbiografien gjerne blir forstått, men det kan heller ikke Henry Rudis verk, eller Bjertnes dagbøker – eller Fjørtofts fortelling om legenden Hilmar Nøis, for den del.

Results

Conclusion