Abstract
Can school science become more attractive, interesting and meaningful for young people of today? The point of departure for raising this question is the decline in enrolment in studies in science and technology (S&T) that is apparent in many OECD countries. We draw on perspectives from literature on late modernity and identity construction and we use data from the international comparative project ROSE (the Relevance of Science Education) to shed light on how young people perceive S&Tand some of their criteria for their educational choices. Our focus is on the Nordic situation, but we also provide comparisons with other cultures. We show that young people in all kinds of countries share a positive view on the importance S&T for society and the future development. We note, however, some remarkable differences when it comes to the willingness to engage in S&T-related studies and careers. We use Norwegian data to illustrate the values and concerns that are important for the choice of future jobs for young people. We suggest that there is a mismatch between these values and the values that young people meet in science at school. We argue that science curricula must change to accommodate some of the values of the young generation.
Highlights
I mange vestlige, høyt industrialiserte land, registreres avtakende interesse for studier innen naturvitenskap og teknologi (NT)
Mandatet for gruppen var å vurdere rekruttering og interesse knyttet til SET (Science, Engineering and Technology) i Europa
Det er store og interessante ulikheter mellom land, også mellom nordiske land, når det gjelder andelen ungdom som velger NT-fag, hvilke av fagene som har svakest rekruttering og hvor stort rekrutteringsproblemet er
Summary
Teorigrunnlag, metode osv. er gitt i Schreiner og Sjøberg (2004). Det vil si at ikke alle land har utvalg som uten videre kan regnes som representative for 15 år gamle elever i landets befolking eller for en annen klart definert målgruppe. En beskrivelse av hvert enkelt lands utvalg finnes på prosjektets nettside. Her vil vi nøye oss med å nevne at ingen nasjonale utvalg har mindre enn 450 respondenter og at utvalget fra Island, Finland, Sverige og Norge kan regnes som representative for landets klassetrinn med flest 15-åringer. I noen av diagrammene i denne artikkelen kan man se at enkelte land skiller seg markant ut fra mønsteret i diagrammet forøvrig. De er snarere ment som eksempler på og understrekning av noen av våre poenger
Sign-in/Register to view highlights & summary Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
