Abstract

The paper explores the temporal organization of counterfactual conditionals with focus on the perfect auxiliary `ha’ (= `have’) in Norwegian. Data from the Oslo Multilingual Corpus suggest that languages like English, German and French are more well-behaved at the syntax-semantics interface when it comes to the use of the (past) perfect in counterfactuals. Indeed, in all Indo-European languages `have-/be-’ in the antecedent of past counterfactuals will typically be semantically empty. However, in Scandinavian the perfect is ambiguous all over the place in counterfactual conditionals. In fact, the temporal auxiliary can optionally be absent in the overt syntax, or it may be overtly expressed but interpreted as identity in the semantics or it can have its expected meaning as a backward shifter. In the latter case, the backward shift can outscope the bare conditional (genuine past counterfactuals) or take local scope inside the antecedent or consequent.

Highlights

  • Data fra parallellkorpora viser tydelig at skandinavisk/norsk og nederlandsk har et avvikende overforbruk av perfektum i kontrafaktiske kondisjonalsetninger sammenliknet med standardkonstruksjonene i germanske og romanske språk

  • Er vi nødt til, i et formelt komposisjonelt system, å stipulere en ambiguitet for perfektum, en ambiguitet som for så vidt også er kjent fra antesedenten i språk som engelsk og tysk, eller fransk og italiensk, men som i norsk opptrer temmelig usystematisk over hele linja

  • Interessant nok kan hjelpeverbet også forbli ikke-uttrykt i syntaksen (Julien 2002), en mulighet som knapt eksisterer utenfor skandinavisk. Her er noen karakteristiske data der norsk skiller seg ut tilsynelatende uten mål og mening:1 (1) (N) Hvis du nå hadde hatt valget mellom Vera og Laura, hvem ville du ha valgt da? – Du mener livet ut? (E) If you could choose between Vera and Laura who would you pick? (T) Wenn du die Wahl hättest zwischen Vera und Laura, für welche würdest du dich dann entscheiden? (F) Si tu avais le choix entre Véra et Laura, laquelle choisirais-tu?

Read more

Summary

Introduction

Data fra parallellkorpora viser tydelig at skandinavisk/norsk og nederlandsk har et avvikende overforbruk av perfektum i kontrafaktiske kondisjonalsetninger sammenliknet med standardkonstruksjonene i germanske og romanske språk. OSLa volume 6(1), 2014 perfektum i kontrafaktiske kondisjonaler konstruksjonen for norsk – som for andre indo-europeiske språk – den vi møter i (3): (3) (N) En forutsetningsløs iakttaker fra en annen klode ville ikke spå noe langt liv for menneskeslekten hvis han så oss slik vi står her i dag.

Results
Conclusion

Talk to us

Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have

Schedule a call

Disclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.