Abstract
Abstract: A Chinese Railway to the Arctic? The Story of Belkomur – so FarThe further development of the Northern Sea Route, including the associated logistical chains and infrastructure, enjoys high priority in Russia, and inadequate south–north transportation capacity is recognized as a problem. China has shown increasing interest in Arctic shipping over the past ten years. The construction of a railway from the Urals, with connections to China, to a deep-water port with access to the Arctic Ocean appeared attractive, both as a strategic opportunity for China and as a natural area for Chinese engagement in Russia, given announcements of the close partnership and common interests between the two countries. Since 2012 various Chinese companies have shown interest in investing, and the conclusion of a concession agreement has been announced several times. The Russian federal authorities have voiced support, without committing budget funding. Increasingly, however, critical remarks have been heard from the federal government, although regional support remains strong. As of mid-2021 no firm agreement had been signed, and the project was put on hold. Reviewing the history of the project since Chinese companies were first engaged, this article offers insights on Russian regional authorities’ scope for manoeuvre and the relationship between central and regional power. It also reveals Russian misinterpretations of Chinese interest in the project.
Highlights
A Chinese Railway to the Arctic? The Story of Belkomur – so Far The further development of the Northern Sea Route, including the associated logistical chains and infrastructure, enjoys high priority in Russia, and inadequate south–north transportation capacity is recognized as a problem
Det omfatter ikke bare drift og infrastruktur knyttet direkte til skipsfarten, men også forbindelsene mellom sjøruten og sydligere deler av landet som er industrielt utviklet og hvor det også er store naturressurser
I januar 2013 ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter for de regionale myndighetene i Komi, Vnesjekonombank, det statlige russiske jernbaneselskapet RZjD, det russiske transportministeriet, den statlige kinesiske utviklingsbanken og «en rekke kinesiske selskaper» (KomiOnline, 2015)
Summary
Ideen om en jernbaneforbindelse mellom Ural og Kvitsjøen er mer enn hundre år gammel, men prosjektet ble først påbegynt i 1954 da 400 km ble bygget. På 1990–tallet var det flere som fattet ny interesse for prosjektet og de regionale myndighetene i Arkhangelsk, Komi og Perm etablerte i 1996 et felles regionalt utviklingsselskap, MK Belkomur. Den planlagte jernbanen strekker seg fra Kvitsjøen (Arkhangelsk by) via Komi-republikken og dens administrasjonssenter Syktyvkar til Solikamsk i Perm kraj ved Ural. Linjen vil gi adgang til skogressurser som hittil ikke har vært utnyttet. Den vil bedre mulighetene for utskipning av kunstgjødsel fra Perm, kull fra Komi og Kuzbass (Kemerovo) og stål fra Ural og Vologda (Belkomur, u.d.). Det ble i 2012 beregnet at prosjektet ville koste omkring 176 milliarder rubler Prosjektet ble sett i sammenheng med, og ble betraktet som avhengig av, utviklingen av et annet stort infrastrukturprosjekt – en dypvannshavn i Arkhangelsk, beregnet i 2010 å koste 14 milliarder rubler (T arakanov, 2014). Imidlertid var det per 2012 fortsatt ikke avsatt midler i føderale budsjetter, og industrielle investorer sto heller ikke i kø for å bidra til noen av prosjektene
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Free) 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a call
