«Det har sine omkostninger». Spesialpedagogens trivsel og belastninger i arbeidet i en inkluderende skole: En intervjustudie.

Marit Uthus

doi:10.23865/ntpk.v6.1406

Abstract

Both in Norway and other Nordic countries, it has been shown ideological changes in the education system, where the goal of inclusion must give way to the demand for a more knowledge-effective school. We know little about how special educators experience these changes. In this study, eleven special educators were interviewed about their work-experiences in the Norwegian public elementary school system. The searchlight was aimed at their experiences with special education and the practice of this. The central findings in the study showed that the special educators’ experiences of job satisfaction were explained based on three mutually dependent dimensions: A value dimension, a professional dimension, and a dimension of proximity to the students with special needs. When goal-oriented principles of education challenged the three dimensions, special educators sometimes experienced great stress. On this basis, increased trust and better working conditions for special educators are argued, so that they can realize their ambitions of being inclusion agents in a school meant for all students.

Highlights

ABSTRACT “It has its costs” Both in Norway and other Nordic countries, it has been shown ideological changes in the education system, where the goal of inclusion must give way to the demand for a more knowledge-effective school
Det eksisterer med andre ord mange spørsmål og få klare svar hva angår spesial- pedagogenes rolleutforming og praksis i grunnskolen
Ved å vektlegge begrepet «trivsel» var det et mål at studien skulle ta utgangspunkt i positiv psykologi (Luthans, 2002), der oppmerksomheten rettes mot forhold som kan forklare at spesialpedagogene har positive opplevelser i arbeidet, for å på den måten også å kunne si noe om belastningene

Summary

Marit Uthus*

SAMMENDRAG Både i Norge og andre nordiske land har det blitt vist til ideologiske taktskifter i utdanningssystemet, der mål om inkludering må vike for kravet om en mer kunnskapseffektiv skole. Ved å spesifisere at retten til spesialundervisning kun gjelder hvis eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (Opplæringslova § 5–1), er det fra statlig hold lagt sterke føringer for å forstå inkludering som en tilpasset eller differensiert praksis som foregår i klasserommene, der elevmangfoldet oppholder seg. Likevel har det i de senere årene blitt stilt spørsmålstegn ved om nordiske land, i likhet med andre vestlige land, også bærer preg av et ideologisk taktskifte på samfunnsnivå; fra en sterk forpliktelse på enhetsskolen, mot at skolen regnes som den viktigste investeringen for nasjonenes effektivitet og konkurranseevne i det globale markedet (Imsen, Blossing & Moos, 2017)

Marit Uthus

Tidligere forskning på spesialpedagoger

Teoretisk tilnærming

Sentrale forskningsfunn

Studiens implikasjoner