Bærekraft i yrkesfaglærerutdanninger

Abstract

Dagens bærekraftutfordringer utgjør en trussel av en art og dimensjon som er ny i menneskehetens historie, og nødvendiggjør en respons av tilsvarende dimensjon og radikalitet. Med innføring av bærekraftig utviklingsom tverrfaglig tema i grunnopplæringen, settes denne tematikken på dagsorden på en ny måte i norsk skole. I dagens rammeplan for yrkesfaglærerutdanning er bærekraftig utvikling imidlertid ikke nevnt.
 Med utgangspunkt i alvoret i jordas tilstand, gjennomføres en kritisk hermeneutisk drøfting av hvilke utfordringer tverrfaglig integrering av bærekraft representerer for utdanning av yrkesfaglærere.Utgangspunktet for drøftingen er skolens verdigrunnlag, fortolket i lys av alvoret i dagens situasjon. Resonnementet utvikles som en hermeneutisk spiralbevegelse, der nye fagområder og saksforhold etter hvert trekkes inn for å belyse utfordringene.
 For at kommende yrkesutøvere skal kunne bidra til de dyptgående samfunnsmessige endringene som er nødvendige, argumenteres det for en nytenkning om bærekraftbegrepet og for at den tverrfaglige integreringen må ta utgangspunkt i et transformasjonsparadigme. Dette representerer en grunnleggende sivilisasjonskritikk og vil innebære et brudd med dagens utviklingsretning. En utfordring er at denne kritikken også rammer utdanningssystemet generelt og sider ved fag- og yrkesopplæringen spesielt. Med utgangspunkt i transformasjonsparadigmet argumenteres det for at den tverrfaglige integreringen av bærekraft må forankres i et holistisk grunnsyn, representert ved begrepet ecoliteracy. Videre utdypes hvilke utfordringer en slik nyorientering representerer for yrkesfaglærerutdanningene, med behov for utvikling av en bærekraft- og endringsrelatert yrkeskunnskap og en ny transkontekstuell didaktikk. Samlet ligger dermed utfordringene i å reorientere yrkesfaglærerutdanningene mot en ny bærekraftforståelse, og i å utvikle et yrkesfaglig, yrkesetisk og didaktisk innhold basert på denne.