Barnehagen i endring – lekens plass og betydning

Abstract

Denne artikkelen diskuterer lekens plass og betydning i barnehagen på grunnlag av nyere lekforskning. Den tar utgangspunkt i et historisk tilbakeblikk på endringer i barnehagens styringsdokumenter fra 1975 og vel 40 år fram i tid, og ser på hva som kan ha hatt betydning for barnehagens utvikling slik den framstår i dag. I diskusjonen om lekens plass i barnehagen er det pekt på flere forhold som kan være begrensninger for den formålsfrie leken i barnehagen. Krav om strukturerte læringsaktiviteter, til dokumentasjon og vurdering i en barnehage med stadig mer kompleks organisering, kan være en trussel mot det som har kjennetegnet en norsk barnehagetradisjon der leken har hatt en sentral plass. Det kan synes som at utdanningstenkningen som etterspør systematikk, generelle anvisninger og organiserte aktiviteter har fått stort råderom i utviklingen av barnehagen og at leken og danningsperspektivet har kommet i skyggen. English abstract Discussions on play and its importance in kindergarten today are raised in this article. First, a short historical retrospective is presented on changes in kindergarten documents from 1975 with a timespan of 40 years ahead. In this context, a discussion on what affect the kindergarten development – as it appears today – are brought up. The article’s discussions on play and its importance in the kindergarten highlight several factors that can be restrictions on the purposes for free play among children. Claims for structured learning activities, documentation and assessment in a kindergarten – with increasingly complex organization – can be a threat to what has featured as a Norwegian kindergarten tradition where play has had an important role. It seems that educational thinking – that demands systematic, general directions and organized activities – has achieved huge scopes in the development of the kindergarten, and that play and education perspective has been overshadowed.