Å undervise i sirkus som kunstfag - en studie av sammenflettede tilblivelser i intra-aktiv sirkusdidaktikk.

Abstract

RED.: Egil Bakka, professor emeritus ved Institutt for musikk, NTNU NORSK SAMMENDRAG Hensikten med denne studien er a bidra til .kt kunnskap om hvordan kunstnerlaerere underviser i faget sirkus i norsk kulturskole. Tre sirkuslaerere i en norsk kulturskole har gitt material for analysen der folgende problemstilling har vaert veiledende: Hvordan kan en kunstfaglig didaktikk for sirkusundervisning og laering formuleres gjennom beskrivelse av hvordan ulike performative agenter innvirker pa laeringshendelsen? Studien bygger pa et vitenskapsteoretisk perspektiv kalt agentisk realisme, som anerkjenner at bade mennesker og omgivelser har materialitet med agens. Tankesettet sammenflettede tilblivelser er brukt i analysen av en dynamisk intra-aktiv didaktikk for sirkus. Forfatterne har funnet folgende performative agenter: tid, rom, kroppslig materialitet, laereplan, risiko og sirkusverktoy, affekter og relasjon. Disse tilbyr dynamiske posisjoner for en kunstfaglig didaktikk i sirkus, og synliggjor hvordan sammenflettede tilblivelser er et begrep som gir mening. Gjennom a lofte fram de forskjeller som skapes i intra-aksjon resulterer artikkelen i en dynamisk artikulasjon av en kunstfaglig didaktikk for kunstformen sirkus i kulturskolen. Nokkelord: sirkus, agentisk realisme, performative agenter, intra-aksjon, kunstfaglig didaktikk, kulturskole. ENGLISH ABSTARCT The purpose of this study is to contribute to increased knowledge regarding how artist-teachers teach the subject circus in Norwegian School for Music and Performing Arts (Norw. ‘kulturskole’). Three teachers of circus in a Norwegian ‘kulturskole’ have provided the material for an analysis guided by the problem formulation: How can an arts educational way of teaching circus in ‘kulturskolen’ be formulated in describing how different performative agents affect the learning event? From the perspective of agential realism, the study considers people and environment as materiality with agency. There is mutual interdependence between different performative agents. The mindset entangled becomings is used as a concept in the analysis of dynamic, intra-active teaching of circus. The authors have recognized time, space, bodily materiality, the syllabus, risk and circus tools, affects and relation as performative agents. These offer dynamic positions for arts education in circus, and make visible how entangled becomings make sense. By noticing the differences formed by intra-action, a dynamic articulation of an arts educational way of teaching circus in ‘kulturskolen’ is presented. Key words: circus, agential realism, performative agents, intra-action, diffraction, “kulturskole”.