Artikkelen presenterer funn fra en studie av kollektivt kunnskapsarbeid hos lærere. Artikkelens primære bidrag er konseptuelt, da den identifiserer og begrepsfester kjennetegn på produktivt samarbeid i konteksten av daglig arbeid. I motsetning til forskningslitteratur som peker på mangler og svakheter ved læreres profesjonsfellesskap, rettes det analytiske blikket i denne artikkelen mot de produktive og positive sidene ved de observerte praksisene. Lokal læreplanutvikling benyttes som empirisk case, og studien kombinerer teorier om kunnskapsarbeid i ekspertmiljøer med teoriperspektiver fra sosial praksisteori i organisasjoner. Artikkelen spør hvordan læreres kollektive kunnskapsarbeid kan se ut når det er «på sitt beste», og identifiserer åtte kvaliteter som fremsto som særlig utslagsgivende for utvikling og opprettholdelse av produktivt samarbeid. ENGLISH ABSTRACT Teacher Collaboration at Its Best: Eight Qualities This article presents findings from a study of teachers’ collaborative knowledge work. The primary contribution is conceptual, as it identifies and theorizes characteristics of productive collaboration in the context of everyday professional practice. In contrast to research literature that emphasizes shortcomings and limitations in teachers’ professional communities, the analytical focus here is directed toward the productive and positive dimensions of the observed practices. Local curriculum development serves as the empirical case, and the study combines theories of knowledge work in expert communities with perspectives from social practice theory in organizations. The article asks how teachers’ collective knowledge work may appear “at its best,” and identifies eight qualities that proved particularly significant for the development and maintenance of productive collaboration.

Ny modell for etterutdanning av lærere i Norge har et dobbelt formål. På den ene siden er formålet å videreutvikle kvalitet og kompetanse i barnehagens og skolens pedagogiske praksis. På den andre siden skal lærerutdanningene også videreutvikles og styrkes. I denne artikkelen reiser vi følgende problemstilling: Hvilke spor av læring i lærerutdanningene kan leses ut av den årlige rapporteringen fra partnerskapene som deltar i tilskuddsordningen, og hvordan kan det tilrettelegges for videre utvikling fremover? Forskningsmetode er dokumentanalyse, og vårt datamateriale består av tekster i rapporteringer fra alle landets partnerskap som deltok i ordningen undervisningsåret 2022-2023. Vi konkluderer med at samarbeid med barnehage og skole inspirerer til videreutvikling og endring av eksisterende praksis i lærerutdanningene. Studenter involveres og flere er opptatt av forskning i ordningen. Organisatoriske og strukturelle implikasjoner, samt ledelsens rolle i videreutvikling som følge av utdanningsinstitusjonens deltakelse i partnerskapene, er tema som i liten grad trekkes frem i rapporteringene. Manglende fokus på organisasjonslæring og ledelse kan svekke videre utvikling fremover. ENGLISH ABSTRACT A New Model for In-Service Training Program for Teacher: Does the Program Align With the Additional Ambition to Advance Teacher Education? A new model for in-service teacher training program in Norway has a dual objective. On one hand, the aim is to develop quality and competence in the pedagogical practice of kindergartens and schools. On the other hand, the teacher educations should also be enhanced and strengthened. In this study we raise the research question: What traces of learning within the teacher education can be found in the partnerships’ annual reports, and how can the learning be ensured in the future? The research method is document analysis, and the empirical material is text drawn from the annual reporting to the County Governor from all the partnerships in Norway that participated in the 2022/2023 academic year. We conclude that collaboration with kindergartens and schools inspires enhancements and changes in existing practices within the education programs. Students are involved and several reveals interested in doing research within the scheme. Organisational and structural implications, as well as the role of leadership in further development because of the educational participation of the institution in the partnerships, are topics that are rarely highlighted in the reports. The lack of focus on organisation learning and leadership might impair further development of the teacher educations.

Denne studien undersøker hvordan universitetsbaserte lærerutdannere (UBL) beskriver egen profesjonsutøvelse i møte med praksisstudiet, og hvordan denne profesjonsutøvelsen kan styrkes. 72 UBL-ere ved et norsk universitet besvarte et digitalt spørreskjema. Med utgangspunkt i teori om profesjonell klokskap – en integrasjon av teoretisk og praktisk kunnskap – ble det identifisert tre sentrale utviklingsområder: oppfølging av studenter fra eget fagområde, tilhørighet i trepartssamarbeidet og rolleforståelse. Funnene viser at UBL-er opplever utfordringer knyttet til manglende inkludering i praksisfeltet og uklar rolleforståelse, og de beskriver en begrenset anerkjennelse av sin teoretiske profesjonskunnskap. For å styrke UBL-ene i profesjonsutøvelsen argumenterer studien for formelle opplærings- og veiledningsprogram for UBL-er, der forskerrollen og et styrket trepartssamarbeid bør være relevante bidrag. Studien løfter fram muligheter for å styrke kvaliteten i lærerutdanningen gjennom et mer helhetlig og inkluderende trepartssamarbeid preget av anerkjennelse, og bidrar med innsikt i hvordan UBL-er kan utvikle sin rolle som brobyggere mellom teoretiske og praktiske kunnskaper for å kunne utvikle profesjonell klokskap. ENGLISH ABSTRACT University-Based Teacher Educators’ Professional Practice in the Context of Field Practice This study explores how university-based teacher educators (UBTE) describe their professional practice in relation to field placement, and how this practice might be enhanced. Seventy-two UBTEs from a Norwegian university participated in a digital survey. Drawing on the concept of professional wisdom – the integration of theoretical and practical knowledge – the study identifies three key areas for development: supporting pre-service teachers within the educator’s disciplinary domain, fostering a sense of belonging within the triadic partnership, and clarifying role perceptions. The findings reveal that UBTEs face challenges stemming from limited inclusion in field placement context, unclear role definitions and insufficient recognition of their theoretical expertise. To address these issues, the study advocates for structured training and mentoring programs that emphasize the UBTs role as researcher and promote stronger triadic collaboration. The study underscores the potential to enhance the quality of teacher education through a more cohesive and inclusive triadic model grounded in mutual recognition. It offers valuable insights into how UBTEs can develop their role as mediators between theoretical and practical domains, thereby cultivating professional wisdom.

Artikkelen drøfter utfordringer knyttet til løpende skikkethetsarbeid, basert på en undersøkelse blant ansatte ved profesjonsstudiene på Universitetet i Innlandet. Studien anvender både en kvantitativ spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer for å kartlegge praksiser og forbedringspotensialer. Et hovedfunn er at nærmere 90 % svarte at de var bevisste på ansvaret de hadde for løpende skikkethetsvurdering, samtidig som nesten 40 % sier at de aldri har tatt opp med en student bekymring knyttet til skikkethet. Funn angående forbedringstiltak viste at de ansatte ønsket økt felles bevissthet og økt kompetanse. Samtidig ba de om forbedringer av ressurser og rammer. Gjennom lærernes beskrivelser synliggjøres utfordringer både på organisasjons- og individnivå som forhindrer god praksis. Artikkelen drøfter hvordan sammenhenger mellom utfordrende rammer og ulike faglige og personlige normer og verdier kan forklare hvorfor løpende skikkethetsarbeid i for liten grad skjer. Artikkelen viser at rekken av mulige forbedringstiltak må sees i sammenheng, og at flere underliggende forhold bør adresseres hvis slike tiltak skal få effekt. English abstract Resources, Discomfort and Reluctance – On Continuous Suitability Assesment in a Field of Tension The article investigates challenges relating to continuous suitability assessment (CSA) based on a survey sent to employees at the professional-studies departments at University of Inland Norway. The study has used a mixed-methods approach featuring both surveys and focus-group interviews to map current practices and to explore potential areas of improvement. A key finding is that nearly 90% of respondents reported awareness of their responsibility for CSA, yet almost 40% responded that they had never raised a concern with a student about their suitability. Among the findings relating to possible improvements, the employees pointed to the need for increased collective awareness about the importance of this work and enhanced expertise in dealing with cases. They also expressed the need for more time and resources. By analyzing various themes relating to their experiences, constraints preventing good practice both on individual and organizational levels become evident. The article discusses how the relationship between limited resources and varying professional and personal norms and values can explain how work with CSA is neglected. The general picture is that potential improvements must be viewed collectively and that several underlying factors should be addressed for improvements to be effective.

I denne artikkelen vil vi undersøke verdier som ligger til grunn for særskilt skikkethetsvurdering i høyere utdanning i Norge, og verdier som framkommer som viktige i vurdering av studenter. Artikkelen bygger på dybdeintervju med tre skikkethetsansvarlige og har til hensikt å undersøke hvilke verdier som kan spores i de skikkethetsansvarliges beskrivelser og tolkninger av skikkethet og skikkethetsvurdering. Det teoretiske perspektivet er knyttet til Gert Biestas teori og hans forståelse om at all utdanning er verdibasert. En tematisk analyse (Maguire & Delahunt, 2017) er benyttet for å identifisere og spore verdier. Analysen avdekket verdiene rettferdighet, omsorg, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, ærlighet og åpenhet, samt kunnskapsbasert praksis. I drøftingen løfter vi fram noen kritiske punkter knyttet til særskilt skikkethetsvurdering: dømmekraft, reproduksjon av normer og regler, skjulte læreplaner og risiko. English abstract Values in Specialized Suitability Assessment In this article, we will examine values that form the basis of specialized suitability assessment in higher education in Norway, and values that emerge as important in the assessment of students. The aim of this article is to explore the values embedded in the suitability managers’ understanding and interpretation of suitability and suitability assessment. The study is based on in-depth interviews conducted with three suitability managers. The theoretical framework underlying this study is grounded in Gert Biesta’s theory, which emphasizes that all education is inherently value-based. A thematic analysis approach (Maguire & Delahunt, 2017) was employed to trace the values expressed by the suitability managers. The analysis revealed the presence of several core values, including justice, care, responsibility, cooperation and communication, honesty and openness, as well as the importance of knowledge-based practice. In the discussion, we highlight some critical points related to the specialized assessment of suitability, and these are judgement, reproduction of norms and rules, hidden curricula and risk.

Ordningen med skikkethetsvurdering av studenter i flere utdanninger skal beskytte barn, pasienter og visse andre sårbare grupper som studenten kan komme i berøring med under studiet eller i yrket vedkommende utdanner seg til. Ordningen prioriterer beskyttelsesgruppenes fremtidige, potensielle beskyttelsesinteresse foran studentens rett til og interesse i å fullføre sitt studium. En student som får en skikkethetssak mot seg kan bli bortvist fra studiet. Dette er en administrativ rettighetsinndragning som kan fortone seg like inngripende som straff. Gjennomføring av en skikkethetssak er myndighetsutøvelse etter forvaltningsretten. I artikkelen drøftes hvorvidt sentrale forvaltningsrettslige prinsipper etterleves. Dette gjelder især proporsjonalitetsprinsippet, som innebærer at forvaltningen ikke skal benytte sterkere virkemidler enn nødvendig for å oppnå formålet med et tyngende vedtak. Videre drøftes hvorvidt hensynet til bekyttelsesgruppene kan ivaretas med mindre inngripende virkemidler, slik at studenten kan gjennomføre sin utdanning og eventuelt benytte den i andre stillinger. Andre måter å holde uskikkede personer borte fra bestemte stillinger kan være differensierte vitnemål eller autorisasjonsordninger for stillinger som utdanningen sikter på. Artikkelen konkluderer med at utestenging etter skikkethetsvurdering utfordrer proporsjonalitetsprinsippet i forvaltningen. English abstract Suitability and Right to Study The suitability assessment scheme for students in several programmes is intended to protect children, patients, and certain other vulnerable groups that the student may come into contact with during their studies or in the profession for which they are studying. The scheme prioritises the protection groups’ future, potential protection interest over the student’s right to and interest in completing their studies. A student who has a suitability case against him or her may be expelled from the programme. This is an administrative confiscation of rights that can seem just as intrusive as punishment. Conducting a suitability case is an exercise of authority under administrative law. The article discusses whether key principles of administrative law are complied with. This applies in particular to the principle of proportionality, which means that the public administration must not use stronger instruments than necessary to achieve the purpose of a burdensome decision. The article discusses whether consideration for the protection groups can be safeguarded with less intrusive measures, so that the student can complete his or her education and possibly use it in other positions. Other ways of keeping unsuitable persons away from certain positions may be differentiated diplomas or authorisation schemes for positions aimed at by the programme. The article concludes that exclusion following a suitability assessment challenges the principle of proportionality in public administration.

Dette temanummeret tar sikte på å utdype forståelsen av skikkethetsvurderinger i høyere utdanning i Norge. Skikkethetsvurdering er regulert av universitets- og høyskoleloven § 12-3 og den nye forskriften til lov om universiteter og høyskoler (kap. 7), som trådte i kraft 1. august 2024. Ordningen er en kritisk prosess som balanserer den grunnleggende retten til utdanning, nedfelt i Grunnloven § 109, med behovet for å sikre at studenter i visse profesjonsutdanninger, som lærer- eller helseutdanninger, er skikket til sine fremtidige yrker. I henhold til forskriftens § 7-2 skal skikkethetsvurderingen avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten kommer i kontakt med under praksis eller i fremtidig yrkesutøvelse. English abstract This special issue of Nordic Journal of Education and Practice explores the evolving field of suitability assessments in higher education in Norway. Suitability assessments, regulated by the Universities and Colleges Act (§ 12-3) and the new regulations effective from August 2024, are designed to balance students’ constitutional right to education with the responsibility to safeguard the well-being and safety of those they will encounter in professional practice. The recent expansion of the framework to include new study programs and advanced degrees marks a significant development, raising new challenges for universities, supervisors, and administrative staff.

Et samfunn i endring og en stadig skiftende elevgruppe forutsetter at lærere er i stand til å utøve profesjonelt skjønn og i fellesskap utvikle egen praksis. Forskningslitteraturen understreker betydningen av at lærerne da har eierskap til utviklingen, og at det er en balanse mellom frihet og kontroll. I Norge er den tidligere og relativt sentraliserte kompetanseutviklingsordningen erstattet av desentraliserte kompetanseutviklingstiltak (dekomp-tiltak). Disse skal bygge på lokale utviklingsbehov i skolen. Denne artikkelen undersøker gjennom fokusgruppesamtaler hvordan lærere og rektorer erfarer at et dekomp-prosjekt bidrar til felles profesjonsutvikling. Prosjektet var et samarbeid mellom to ungdomsskoler og et universitet og medførte både muligheter og hindringer for profesjonell utvikling. Sentrale faktorer for læringen var eierskap som innebar lærermedvirkning og praksisnærhet. I artikkelen foreslår vi implikasjoner av studien. ENGLISH ABSTRACT “Just let us loose.” Development work in schools – how to contribute to joint professional development A changing society and a continuously evolving student group necessitate that teachers can exercise professional judgment and collectively developing their own practices. Research literature emphasises the importance of teachers having ownership of the professional development process and that there is a balance between freedom and control. In Norway, the previous and relatively centralized competence development system has been replaced by decentralised competence development measures (dekomp measures). These initiatives are intended to be based on the local development needs of schools. This article investigates, through focus group conversations, how teachers and principals perceive that a dekomp project is contributing to shared professional development. The project was a collaboration between two secondary schools and a university, resulting in both opportunities and obstacles for professional development. Key factors for learning included ownership which involved teacher participation and practice relevance. In the article we suggest implications of the study.

Ambisjonen med tilpasset opplæring som overordnet prinsipp er å bidra til læring og utvikling for alle elever. Prinsippet reflekterer sentrale verdier i fellesskolen og ulike forståelser og tilnærminger til elevenes kunnskapsutvikling. Å omsette prinsippet i praksis viser seg å by på utfordringer for skolens aktører. I denne studien undersøker jeg arbeid med å utvikle tilpasset opplæring i skolers profesjonsfellesskap med føringer fra skoleeieren. Funn indikerer at utfordringer relatert til forståelser av prinsippet, ansvars- og oppgavefordeling og føringer fra skoleeieren kommer til uttrykk underveis i arbeidet. I studien belyser og diskuterer jeg utfordringene innenfor rammen av kulturhistorisk aktivitetsteori. Jeg viser hvordan utfordringene fungerer som drivkrefter som synes å virke læringsfremmende i profesjonsfellesskapenes arbeid, men også som krefter som kan bremse utviklingsarbeidet med tilpasset opplæring, eller gjøre at arbeidet og utviklingen i skolene stopper opp. ENGLISH ABSTRACT Work within schools’ professional learning communities to develop adapted education The ambition of adapted education as an overarching principle is to contribute to the learning and development of all students. The principle reflects central values in the inclusive school and various understandings and approaches to students’ knowledge development. However, the transformation from principle to practice presents challenges for school stakeholders. In this study, I examine the work of developing adapted education in schools’ professional communities with guidance from the school owner. Findings indicate that challenges related to understanding the principal, distribution of responsibilities and tasks, and guidance from the school owner are expressed during the work. In the study, I illuminate and discuss these challenges within the framework of cultural-historical activity theory. I show how the challenges function as driving forces that promote learning in the professional communities’ work but can also be forces that slow down the development work with adapted education or cause the work and development in schools to halt.

Social participation through practice placements may be considered a fundamental form of learning, where students are given the opportunity to gradually become part of their community of professionals. Most professional education programs have compulsory practice placement as part of the course. However, practice placement is differently organized and of different scope across professional educations. Research literature evaluating practice placement quality often relates to professional educations individually, without comparing quality criteria across educational fields. The objective of this review is to examine conditions for high quality in professional educations’ practice placement. A rapid systematic review was performed to identify and analyze aspects of quality in practice placement using Norwegian data published during the last 15 years on 19 different educational programs. The current study adds to extant literature by comparing quality in practice placement across educational programs and between relevant actors, summarizing differences and similarities, and pointing out knowledge gaps for further research.