A Nordplus-funded project titled ‘Higher Education on Craft Traditions’ was established to facilitate collaboration and knowledge sharing in safeguarding craft traditions in the Nordic-Baltic region. The purpose of this study was to gain knowledge on the intercultural learning outcomes achieved during an intensive craft week that took place in March 2023. This case study describes the contents of this intensive week and analyses the participating students’ reflections (N = 14) on their learning outcomes using thematised content analysis. The main findings were thematised as hands-on crafting and deepening of craft knowledge and intercultural interaction and learning. The results highlight the various possibilities that higher education craft students realise for crafts as a means of facilitating intercultural communication and safeguarding traditions from the past for both the present and the future.

Denne artikkelen baserer seg på data fra forskningsprosjektet Praksisrelevans i grunnskolelærerutdanningen i Kunst og håndverk (PiGLUKH) ved Høgskulen på Vestlandet. I artikkelen belyser vi hvilke rollemodeller og praksisfellesskap lærerstudentene i Kunst og håndverk oppgir som viktige for kompetansen de har med inn i faget. For å undersøke problemstillingen: Hvilke praksisfellesskap og rollemodeller viser lærerstudenter til i utviklingen av forkunnskaper i ulike materialområder tilhørende skolefaget Kunst og håndverk, og hva oppgir lærerstudentene som relevante kjennetegn ved disse rollemodellene?, ble spørreskjema og en kvalitativ intervjuundersøkelse gjennomført. Tematisk analyse av datamaterialet viser stor variasjon i lærerstudentenes erfaringer fra grunnskolealder. Studien avdekker et mønster med delvis kjønnsbaserte rollemodeller i tilknytning materialområdene som inngår i Kunst og håndverk. I tilfeller der lærerstudentene har erfaring fra materialområdet tekstil, oppgir de ofte kvinner som rollemodeller, mens innen materialområdet tre oppgir de mannlige rollemodeller.

This research studies garment design and production as an integrated learning assignment. In this type of setting, students face – often implicit – design constraints arising from the production phase: time, cost and material resources, but also students' knowledge and skills related to processes, tools, technical structures and technologies. The qualitative data analysis revealed that skill level did not dictate the level of learning challenge undertaken, and that not all novices' work remained limited to simple designs and structures. We discuss tailoring pedagogical practices according to students' needs by balancing familiarity with the challenge and the possibilities of circumstance-based design. We also suggest that, together with students' beliefs about the learnability of design creativity, all constraints should be openly discussed.

Design thinking has become a cornerstone of 21st-century education and is emphasized across both design and non-design disciplines. Studies have long criticized design thinking as ambiguous because it has diverse definitions and employs a range of methodologies. Recently, the concept of design literacy has entered the literature. It is proposed that design literacy can foster the potential of design thinking to promote the development of the “new literacies” needed to drive change and transformation in an age facing global challenges such as climate change, technological transformations, and social inequality. This article highlights key themes from an international symposium exploring design’s foundational role in education, its connection to visual thinking and reasoning, the potential of interdisciplinary problem-solving, the human and social dimensions of design thinking, and the importance of design literacy for effective communication and collaboration among designers. This symposium is part of a broader research project based at Özyeğin University, Turkey, investigating how to cultivate design literacy knowledge and skills in early undergraduate curricula to foster an interdisciplinary and trans-professional learning environment before professional specialization.

This article examines the relationship between design education and entrepreneurship by exploring the ways in which design education prepares, or falls short in preparing, students for entrepreneurship. Empirically, it draws on semi-structured interviews with 23 design entrepreneurs. Theoretically, it draws on the entrepreneurial opportunity literature, which highlights the significance of the knowledge, skills and abilities (KSAs) gained in higher education. Our findings propose five ways in which design education prepares students for entrepreneurship. Design education provides students with (1) a unique (“designerly”) way of seeing, reframing and handling problems, (2) a systematic approach to new challenges, (3) KSAs related to materials and production, (4) KSAs and experience related to oral and visual communication and (5) opportunities to discover students’ individual interest areas in design.

I tråd med den alminnelige rettsliggjøringen i samfunnet er det blant annet i økende grad behov for design- og kunstfaglig ekspertise i domstolene og andre tvisteløsningsorganer. I denne artikkelen diskuteres grunnleggende prinsipper for kreative prosesser og vurderinger av resultater i lys av ulike former for eierskap og rettslig regulering av disse, i den hensikt å styrke kunnskap og forståelse mellom de tre fagfeltene design, kunst og juss (IPR). Sentrale problemstillinger som tas opp er konsekvenser av dagens utvidede designbegrep, estetikkens rolle i skapende prosesser, rettslige kriterier for ulike former for eierskapsbeskyttelse og koblingen mellom de rettslige kriteriene og de designfaglige vurderingene, med vekt på estetiskfaglige vurderinger. Rettsprosessen om rettighetene til Il Tempo Gigante benyttes som gjennomgående eksempel for å illustrere generelle poenger.

Det etableres stadig nye skaperverksteder i norsk grunnskole. Skaperverkstedene bringer med seg en forventing om en skapende tverrfaglig praksis der elever får erfare autentiske, åpne og utforskende læringsprosesser med både nyere og tradisjonelle materialer, verktøy og teknologier. Det kunst- og håndverksfaglige perspektivet har i stor grad vært fraværende i norske skaperverksteder som har vært initiert og drevet av realfag- og spesielt naturfagslærere. Skapende aktiviteter og materialbasert utforsking av fenomener er tangerende felt der naturfag og kunst og håndverk møtes og med bakgrunn i det undersøkes: På hvilke måter kan materialbasert og kunstnerisk utforsking av form, vind, bevegelse og micro:bit invitere til tenkende og skapende prosesser i småskolen skaperverksted? Educational Design Research og a/r/tografi er tatt i bruk for å undersøke 2. klassingers skaper-orienterte læring og deres læreres praksiser og tilrettelegging av skaperverkstedsaktiviteter. I artikkelen drøftes følgende tematikker: 1) Å tenke i materialet, formgi og gjøre seg håndgripelige erfaringer, 2) Å skape utforskende handlingsrom i det material-digitale, 3) Nærvær og kunstnerisk utforsking i det material–digitale og 4) Om å gi muligheten til å ta eierskap og forme verden - skaperverkstedet som et kollektivt utforskende mulighetsrom.

Artikkelen undersøker, med eit kunst og handverksfagleg (KOH) blikk, korleis skapande arbeid i norske grunnskular sine skaparverkstader artar seg. Gjennom observasjonar og intervju finn me at sentrale idear innanfor internasjonal skaparorientert pedagogikk blir praktisert, som problemløysing, samarbeid og utforskande arbeidsmåtar. Andre skaparverkstads-konsept som ikkje-lineære prosessar og oppgåver utan konkrete mål oppgåver viser seg utfordrande å få til, særleg i dei lågare skuletrinna m.a. sidan elevane ikkje enda innehar grunnleggande ferdigheiter i handverk, verktøy og teknologi. Lærarane held fram at det er ei krevjande øving å manøvrere i den veksande mengda løysingar for skaparorientert læring som ulike aktørar innom rørsla tilbyr, frå ‘konkretar til å tenke med’ til byggesett med rettsvar-oppgåver. Artikkelen gjer synleg at KOH-faglege læreplanmål og innhald, knytt til material- og verktøyval, berekraft, kvalitet, kunne og ferdigheiter får uventa innhald i det skapande arbeidet i skaparverkstaden.

Artikkelen utforsker hvordan ulike interaksjonsformer i iscenesatte rom kan ha betydning for barns deltakelse og uttrykk i barnehagen. Gjennom en a/r/tografisk tilnærming søker studien kunnskap om samskapende prosesser med barn, der objekter og materialer i iscenesatte rom spiller en betydelig rolle. Analyseprosessen kombinerer en utforskende analysetilnærming med en strammere tematisk analyse. To hovedkategorier identifiseres; regelstyrte interaksjonsformer og lekende interaksjonsformer. Utforsking og analyse av dette begrepsparet bidrar til å gi innsikt i eksisterende pedagogisk praksis, og øker den helhetlige forståelsen av barns varierte uttrykksmåter, både kroppslige og verbale. Studien understøtter viktigheten av å inkludere lekende interaksjonsformer for å støtte alle barns uttrykksformer, og synliggjør derfor at det er behov for en bredere diskusjon om barns muligheter til aktiv deltakelse i sin egen barnehagehverdag.