Abstract
Transnational Health Practices Among Polish Labor Migrants in NorwayThe article discusses the use of health-care services among Polish labor migrants in Norway. We apply theories of patient–physician relationship, trust, and transnationalism to analyze a material of qualitative in-depth interviews with eleven Polish labor migrants about their health practices. The material demonstrates how and why many Polish labor migrants evaluate Norwegian primary health care negatively. Their main reason for doing so is the non-paternalistic doctor–patient relationship. They therefore supplement Norwegian health services with health services available in their home country. However, the labor migrants tend to evaluate the Norwegian health system more favorably as time passes. In total, the Poles establish creative, reflexive, competent, and dynamic health practices that go beyond national state borders and combine elements of two health-care systems. We argue that these practices enable migrants to enhance the total quality of their health care.
Highlights
Migranters helse og bruk av helsetjenester har fått mye oppmerksomhet i de europeiske landene de siste årene (Rechel, Mladovsky, Deville, Rijks, Petrova og McKee 2011), ikke minst som følge av den betydelige arbeidsinnvandringen fra de øst- og sentraleuropeiske landene til Vest-Europa etter EU/EØSutvidelsene i 2004 og 2007
Norge er blant de landene som har mottatt flest arbeidsinnvandrere i forhold til folketallet (Friberg, 2016)
Også de norske helsemyndighetene har identifisert en rekke potensielle utfordringer som følge av de siste årenes betydelige innvandring til landet
Summary
The article discusses the use of health-care services among Polish labor migrants in Norway. The material demonstrates how and why many Polish labor migrants evaluate Norwegian primary health care negatively Their main reason for doing so is the nonpaternalistic doctor–patient relationship. Også Czapkas (2010) studie av polske arbeidsinnvandrere viser at manglende informasjon, språklige barrierer og økonomiske vurderinger fører til at mange ikke kontakter det norske helsevesenet når de blir syke. Mer konkret ønsker vi å forstå hvordan arbeidsinnvandrerne møter det norske helsevesenet, og hvordan deres erfaringer har konsekvenser for deres strategier for bruk av helsetjenester. Som antydet i tidligere studier (Czapka, 2010, Czapka og Sagbakken, 2016) er det samtidig avgjørende å forstå hvordan migrantene også forholder seg til sine hjemlige helsesystemer. Diskusjonen konsentrerer seg om deres møter med den norske primærhelsetjenesten – spesielt fastlegene – som for de fleste migrantene representerer deres første opplevelse med det norske helsevesenet. Først skal vi imidlertid kort redegjøre for to teoretiske begreper som vi har funnet fruktbare for å forstå de østeuropeiske arbeidsmigrantenes helsepraksiser
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
