Abstract
Barns meningsskaping om liv og død ble undersøkt i et sosiokulturelt perspektiv. Datamateriale fra kvalitative intervjuer med 26 elever (åtte år) ble analysert tematisk. Analysen resulterte i seks temaer organisert under tre diskurser: Sorg/tap-diskursen, Riktig å være trist og Forutbestemt livslinje; Naturvitenskapsdiskursen, Kunnskap om hjertet og Kunnskap om dødsårsaker; Trosdiskursen, Gjenfødelse via himmelen og Dualisme. Elevene skapte mening om liv og død gjennom konkrete erfaringer i sin sosiokulturelle makrokontekst. Forfatterne hevder utvikling av meningsinnhold skjer kontinuerlig, gjennom deltakelse i praksisfellesskaper og aktiv bruk av språket. De foreslår at barn bør inkluderes i samtaler om liv og død, med utgangspunkt i barnets perspektiv og ved bruk av eksplisitt kommunikasjon. English abstract Children’s meaning making of life and death was studied within a sociocultural perspective. Transcripts from qualitative interviews with 26 pupils (eight years old) were analyzed thematically and resulted in six themes organized in three discourses: Bereavement/loss-discourse, Appropriate to be sad and Predetermined lifeline; Scientific discourse, Knowledge of the heart and Knowledge of causes of death; Religious discourse, Reincarnation via heaven and Dualism. Meaning making of life and death seemed linked to specific experiences and sociocultural macro context. The authors claim continuous development of meaning content occurs through active use of language and participation in collectives of practice. The authors propose inclusion of children in talks about life and death, taking the child’s perspective and use of explicit communication.
Highlights
Barn ønsker å forstå, og finne mening i, viktige hendelser i eget liv – som tapet av et nært familiemedlem eller livstruende sykdom i familien
Forståelse av begrepet «død» innebærer å forstå at døden medfører at alle funksjoner opphører, at man ikke kan bli levende igjen etter at man er død, at døden er uunngåelig for alt levende og hva som forårsaker døden (Lazar og Torney-Purta 1991; Slaughter 2005; Speece og Brent 1984)
De neopiagetiske studiene har hovedsakelig gått ut på å undersøke ved hvilke kognitive utviklingsstadier barn er i stand til å forstå komponentene i dødsbegrepet, i hvilken rekkefølge de læres og når de kan forstå alle komponentene (Slaughter 2005)
Summary
Sammendrag Barns meningsskaping om liv og død ble undersøkt i et sosiokulturelt perspektiv. Datamateriale fra kvalitative intervjuer med 26 elever (åtte år) ble analysert tematisk. Analysen resulterte i seks temaer organisert under tre diskurser: Sorg/tap-diskursen, Riktig å være trist og Forutbestemt livslinje; Naturvitenskapsdiskursen, Kunnskap om hjertet og Kunnskap om dødsårsaker; Trosdiskursen, Gjenfødelse via himmelen og Dualisme. Elevene skapte mening om liv og død gjennom konkrete erfaringer i sin sosiokulturelle makrokontekst. Forfatterne hevder utvikling av meningsinnhold skjer kontinuerlig, gjennom deltakelse i praksisfellesskaper og aktiv bruk av språket. De foreslår at barn bør inkluderes i samtaler om liv og død, med utgangspunkt i barnets perspektiv og ved bruk av eksplisitt kommunikasjon
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
