Mellom effektivitetshensyn og arbeidstakerhensyn: Fagforeningenes rolle i reformen i Oslo Lysverker i årene omkring 1990
The article examines Oslo Lysverker's organizational reform around 1990, which included adopting New Public Management principles, converting to a joint-stock company, and downsizing. Despite typical opposition to market-oriented reforms, major unions supported the reform, motivated by concerns for competitiveness, alignment with broader Norwegian labor traditions emphasizing profitability, and benefits for certain employee groups, influenced by management's reform justifications.
I årene omkring 1990 gjennomførte den kommunale energibedriften Oslo Lysverker en omfattende organisatorisk reform hvor hovedelementene var innføring av New Public Management-baserte organisasjonsprinsipper og omdanning fra forvaltningsbedrift til aksjeselskap samt en omfattende nedbemanning. Denne typen markedsorienterte reformer i kommunal sektor, som særlig fikk omfang ut over i 1990-årene, har ofte møtt betydelig motstand både fra ansatte i den enkelte virksomhet og fra fagbevegelsen i alminnelighet. I Lysverkene sluttet imidlertid de store fagforeningene opp om reformen, og i artikkelen søker jeg å forklare denne tilsynelatende utradisjonelle posisjonen. Den viser at ulike hensyn spilte inn. Foreningene var opptatt av å sikre bedriftens konkurranseevne, og de gjenspeilte i så måte en bredere tradisjon i norsk fagbevegelse som har lagt vekt på nettopp å ivareta bedriftenes lønnsomhet. Samtidig argumenteres det for at støtten også må ses i lys av hvordan bedriftens ledelse begrunnet behovet for reform. Sist, men ikke minst ga enkelte av reformelementene toneangivende grupper blant de ansatte klare fordeler, som bidrar til å forklare støtten.