Abstract
Denne artikkelen inngår i en komparativ studie av de fem nordiske landenes utenrikspolitiske svar på internasjonale endringer, med det mål å systematisk kartlegge og sammenligne både policydiskusjoner og konkrete tilpasninger innen de fem landenes utenriksdepartementer. I dette bidraget vil fokuset være på Island og landets relasjoner med andre nordiske land. Hvordan har Islands utenrikspolitikk utviklet seg fra den kalde krigen til i dag? Hvem er Islands viktigste allierte, og hvordan har Island forsøkt å skape sin nisje i det internasjonale samfunnet? Analysen er basert på intervjuer med nøkkelinformanter i Utenriksdepartementet, offisielle dokumenter produsert av regjeringen, mediedekning, utenrikspolitiske debatter i Alltinget (det islandske parlamentet) samt utenriksministerens årlige redegjørelse til Alltinget.
Highlights
En farlig umoden debatt?Det islandske utenriksdepartementets mandat dekker et vidt spekter av politiske saker; i tillegg til ordinære utenrikssaker har departementet også ansvar for internasjonal handel, utviklingssamarbeid og sikkerhets- og forsvarspolitikk
På samme måte er medias rolle i islandsk utenriksdebatt nokså begrenset, noe som til dels skyldes økt konkurranse i det lokale mediemarkedet, og at medias fokus derfor ofte er mer på «myke» nyheter heller enn politiske, internasjonale og økonomiske spørsmål (Jóhannsdóttir 2016)
Abstract in English Increased instability in the North Atlantic region has raised Iceland’s strategic importance again, which can be detected in its foreign policy and the current emphasis on the increased importance of the Arctic region
Summary
Det islandske utenriksdepartementets mandat dekker et vidt spekter av politiske saker; i tillegg til ordinære utenrikssaker har departementet også ansvar for internasjonal handel, utviklingssamarbeid og sikkerhets- og forsvarspolitikk. På samme måte er medias rolle i islandsk utenriksdebatt nokså begrenset, noe som til dels skyldes økt konkurranse i det lokale mediemarkedet, og at medias fokus derfor ofte er mer på «myke» nyheter heller enn politiske, internasjonale og økonomiske spørsmål (Jóhannsdóttir 2016). Et eksempel er en kampanje i sosiale medier om å overbevise den islandske regjeringen om å ta imot flere flyktninger fra Syria, som tok utgangspunkt i at regjeringens politikk på dette området ikke alltid har reflektert den offentlige meningsdannelsen (Jóhannsdóttir 2017). Som opposisjonen i Alltinget har påpekt, har imidlertid Island også blitt kritisert for å bruke midler kategorisert som utviklingsbistand til lokale støtteprogrammer for flyktninger og asylsøkere tilsvarende nesten 12% av det totale beløpet Island bruker på denne kategorien (Alltinget 2018)
Sign-in/Register to view highlights & summary Sign-in/Register to access full text options 
Talk to us
Join us for a 30 min session where you can share your feedback and ask us any queries you have
Schedule a callDisclaimer: All third-party content on this website/platform is and will remain the property of their respective owners and is provided on "as is" basis without any warranties, express or implied. Use of third-party content does not indicate any affiliation, sponsorship with or endorsement by them. Any references to third-party content is to identify the corresponding services and shall be considered fair use under The CopyrightLaw.
